EN NY INTERNASJONALE. "Hvordan være en liberal konservativ sosialist" er tittelen på et essay av Oxford-filosofen Leszek Kolakowski. For omtrent 15 år siden foreslo han på All Souls College opprettingen av en ny internasjonale, hvor mottoet skulle være konduktørens oppfordring han en gang hørte på en trikk i Warszawa: "Vennligst gå baklengs fremover i trikken".

Klare kategoriseringer.

Mottoet reflekterer en agenda som har påvirket Kolakowskis elever, inkludert meg selv. Jeg kan allerede forestille meg hvor uspiselig dette vil være for norske statsvitere som Henrik Thune. I likhet med Maos rødegardister liker de klare kategoriseringer og finner meningen med livet i å jage etter innbilte ideologiske fiender. Og likevel, det er fullstendig mulig å være en liberal-konservativ-sosialist, slik det er mulig å være nordmann og bergenser samtidig.En konservativ tror at det ikke finnes en Hollywood-slutt på menneskenes historie. En hovedidé fra opplysningstiden - at misunnelse, forfengelighet, grådighet og aggresjon skyldes mangler ved de sosiale institusjonene - er ikke bare utrolig, men farlig. Den er absurd, for hvordan har disse institusjonene kunnet oppstå hvis de ikke har uttrykt et begjær eller en lengsel som ligger i menneskets natur (for eksempel et begjær etter dominans, eller en lengsel etter orden og omsorg)?

Det perfekte samfunn.

Og tanken er farlig fordi så langt har alle forsøk på å institusjonalisere brorskap, kjærlighet og altruisme endt i despotisme. En konservativ tror også at den totale likhet og den totale frihet ikke kan forenes - og at det eneste perfekte samfunn er en konsentrasjonsleir.

Sikkerhet og frihet.

En liberaler tror på den gamle tanken om at formålet med staten er å garantere sikkerhet. Men sikkerhet må ikke forveksles med frihet. Statens oppgave er ikke å gjøre mennesker lykkelige. Den er å gjøre et minimum, for til og med en utvidelse av sikkerheten kan skje på bekostning av friheten. En liberaler tror også på at et samfunn der alle former for konkurranse er utryddet, neppe vil være i stand til å fremvise noe fremskritt.En sosialist tror at et samfunn hvor jakten på profitt blir den eneste regulatoren for produksjonen, blir et selvdestruktivt uhyre. At det perfekte samfunn er uoppnåelig, er ikke grunn god nok til å rettferdiggjøre ulikhet og grådig kapitalisme. Sosialisten ivrer for å underlegge økonomien viktige sosiale kontrollmekanismer, selv om prisen er en økning av byråkratiet. Disse settene av ideer er ikke gjensidig utelukkende, sier Kolakowski, og derfor er det faktisk mulig å være en konservativ-sosialist-liberaler.Til de som er uenige, sier jeg: Den modige, antitotalitære venstresiden har råtnet på rot. I dag forsvarer den "undertrykte" mullaher mot latterliggjøring fra kvinnelige standup-komikere. Den kopierer sin erkefiende, president Bush, som sier at han står for antidiskriminering, antirasisme og antisemittisme.

Truede verdier.

Kort fortalt, vi kunne trenge en konservativ-liberal-sosialistisk internasjonale som skulle forsvare Vestens beste verdier, som i dag er truet.Det eneste problemet er at en slik internasjonale aldri vil oppstå. Hvorfor? For det første fordi venstresiden ikke lenger er en løve, men en puddel. Dernest fordi en slik internasjonale aldri ville kunne love Henrik Thune at han vil bli lykkelig.