Vi gir de eldre for dårlig omsorg

Det var trist å lese en artikkel i Aftenposten nylig om at få har lyst til å jobbe som hjelpepleiere her i landet. Det er en yrkesgruppe som gjør en nødvendig jobb. Men dessverre er dette en yrkesgruppe som er altfor lite verdsatt i samfunnet. Selv er jeg sykepleier med spesialutdanning og har jobbet i mange år både på sykehus og i primærhelsetjenesten.

En ekstra innsats

I de siste to årene har jeg jobbet på sykehjem fordi jeg tenkte at det kunne være fint å få gjort en ekstra innsats for dem som ikke lenger klarer å ivareta sin egenomsorg, og som ofte har mange og sammensatte helseproblemer. Det er også noe som er kjent at jo eldre vi blir, dess flere sykdommer og helseproblemer får vi.

I primærhelsetjenesten har vi i løpet av det siste halve året fått nye utfordringer ved at samhandlingsreformen er blitt satt ut i praksis, noe som stiller enda større krav til både personale og kompetanse. Dette kan være fint både for pasienter som kan bli behandlet i hjemkommunene der dette er realistisk, men det kan også være en spennende faglig utfordring for personalet og en fin mulighet til å holde seg oppdatert i faget og til å få lære nye ting.

Men spørsmålet er om kommunene legger til rette for at dette skal bli gode løsninger, først og fremst for dem som skal ta imot våre tjenester, men også for dem som er satt til å utføre og å fylle disse oppgavene. Selv har jeg ikke sett noe til de pengene som skulle overføres fra staten til kommunene i form av økte bevilgninger og styrking av personalet. Det skal svært mye til for at det blir satt inn ekstra bemanning på en vakt.

Alltid snakk om innsparing

Hverdagen på mange norske sykehjem er ikke tilfredsstillende. Det blir ofte hverken tenkt på dem vi skal yte omsorg for, eller at vi som arbeidstagere skal ha en god hverdag sammen med dem vi skal være der for. Det er alltid snakk om innsparing og størst mulig effektivitet. I dette tilfellet snakker jeg om sykehjem på generelt grunnlag og ikke «mitt» sykehjem.

Det er ikke uvanlig at en pleier har ansvaret for å stelle seks-syv beboere på en vakt. Blant annet kjenner jeg til at det til tider ikke er bemanning nok til å mate pasienter slik at de får spist seg mette og får ro nok i måltidet. Eksempelvis en pasient med Parkinsons sykdom som trenger hjelp til å få i seg mat og drikke på grunn av skjelving. En ufaglært sitter og hjelper så han kan få i seg i maten. Denne kvelden har han også fått et glass vin, noe han setter stor pris på. Men dessverre tar det for lang tid, så hans unge hjelper må be ham klare seg med det resterende selv.

Innsats uten kompensasjon

En venninne, hjelpepleier og godt ut i 50-årene, synes det er vanskelig å tilfredsstille alle krav som blir satt til henne. Hun drar derfor på jobben og starter sitt arbeid en halv time før arbeidstid og begynner med dagens arbeid både for at pasientene hun skal ha ansvaret for den dagen skal få den omsorgen hun synes de har krav på, og for at hun selv skal ha en bedre hverdag på jobb. Dette gjør hun uten noen ekstra kompensasjon i form av betaling eller fritid. Det er jo også en allment kjent sak at dagens sykehjemspasienter er skrøpelige og trenger god tid. De løper ikke maraton lenger!

Ikke nok å være snill

Det er en travel hverdag på norske sykehjem. Det er svært mye ufaglært arbeidskraft, og mange behersker også dårlig språk, både i forståelse og i tale. Det hjelper ikke bare å være snill! Mange av våre nye landsmenn gjør en utmerket jobb for våre eldre, men det er også mange som innehar altfor dårlige språkkunnskaper og fagkunnskap, ikke minst.

Jeg vil ikke bare svartmale, for det er sikkert mange gode sykehjem med gode intensjoner, og det er nok mye god demensomsorg i landet. Men likevel, det er store forskjeller og mye er dessverre ikke på langt nær godt nok! Våre eldre, som har slitt et langt liv, fortjener mer enn det som blir tilbudt dem i dag.

Jeg forstår godt at det er få som vil være hjelpepleiere og sykepleiere i dagens sykehjem. Vi kjenner at vi får gitt for dårlig omsorg til dem vi er der for. Hvem er det som bestemmer at det skal være slik på dagens sykehjem?

Verdsett både de som har slitt for vårt kjære fedreland og for oss som skal være der for dem!