Vi gir med både hjertet og hodet

Vi må ta et oppgjør med giverviljen vår, skriver Maria Østerhus Lobo på Aftenposten.no den 22. desember i kronikken «Bruk pengene på deg selv», etter å ha slått fast at man heller bør kjøpe seg en halv kriminalroman enn å gi 250 i måneden kroner til Redd Barna.

Vet hva vi gir til

Stemmer det at nordmenn gir nærmest i blinde til en hvilken som helst organisasjon, for så å lene seg likegyldige tilbake og føle at de har gjort sitt og kan ha god samvittighet, slik Østerhus Lobo antyder?

Vi tror ikke det. Nordmenn har god tilgang på informasjon om hva organisasjonene gjør – både fra organisasjonene selv og gjennom kritisk dekning i mediene. Vårt inntrykk er at de fleste nordmenn velger organisasjonene de ønsker å støtte med omhu ut ifra deres eget syn på hva som er viktigst og hvilke organisasjoner som på best mulig måte kan forvalte pengene de gir. For mange er det å gi samtidig en måte å utøve et moralsk ansvar overfor medmennesker som lever under vanskelige forhold. 

Seriøse

Seriøse organisasjoner er medlem av Innsamlingsregisteret, der opplysninger om økonomiske og organisatoriske forhold årlig legges ut for offentlig innsyn. Medlemskapet i seg selv krever at minst 65 prosent av pengene organisasjonene samler inn går til formålet. Foreløpige tall for 2011 viser at gjennomsnittlig innsamlingsprosent (andel som går til formålet) blant medlemmene ligger på 80 prosent. Stiftelsen Innsamlingskontrollen, som drifter registeret, opplever at stadig flere oppsøker deres nettsider for å finne informasjon om organisasjonene.

En gave til det sivile samfunn

Vi gir bistand fra vår private lommebok og over skatteseddelen. Norske myndigheter kan gjennom sin utenriks- og bistandspolitikk være med på å påvirke land i en positiv retning. Men som Østerhus Lobo sier, er det til syvende og sist et lands egne myndigheter som skal bygge den nødvendige infrastrukturen for et godt samfunn.

Pengene humanitære organisasjoner samler inn gjennom sine kampanjer er annerledes enn de som gis over skatteseddelen, fordi de er med på å sikre organisasjonene uavhengighet i forhold til myndighetene. En gave til en humanitær organisasjon er derfor - i tillegg til å komme det konkrete formålet til gode - med på å styrke det sivile samfunn, både i Norge og i de landene organisasjonene arbeider.

Her hjemme kan organisasjonene bruke sin kunnskap om stedene de arbeider til å påvirke norske myndigheter til å føre en politikk de mener er best. Ute i felten kan organisasjonene bidra til å styrke det sivile samfunnet ved å dele sin kunnskap med lokale ildsjeler, organisasjoner eller myndigheter. 

Faddere og fastgivere er av helt spesiell verdi i dette henseendet fordi de i tillegg til å bidra betydelig til økt uavhengighet for organisasjonene også muliggjør langsiktig planlegging i prosjektene som utføres.

To ting på en gang

Vi mener nordmenn gir både med hjertet og hodet og oppfordrer alle til å fortsette sitt engasjementet for et bedre liv for dem som trenger det aller mest. Og når du har gitt et bidrag, kan du til og med lene deg tilbake med god samvittighet og lese en krimbok. Det har du også råd til.