Vi må ha en visjon for Oslo i 2030

«Hvor skal vi? Jeg vet ikke, sa Ole Brumm, og så gikk de dit.»

Prognoser er prognoser. Det er ikke sikkert vi er 800 000 i Oslo i 2030. Men mye tyder på at det blir slik. Det setter byens folkevalgte på prøve. Byen må gi plass til flere. Samtidig må vi bevare kvalitetene som gjør Oslo til et godt sted å leve. Og vi bør ha ambisjoner om mer: Det er viktig for hele Norge at hovedstaden hevder seg i konkurranse med andre storbyer om næringsvirksomhet og kompetanse. Oslo må lykkes med integrering. Og vi må utvikle en by der vi unngår at hele bydeler domineres av sosiale problemer, slik vi ser eksempler på i andre storbyer. Men ingenting kommer av seg selv.

En annen by

Da jeg flyttet til Oslo i 1991, ble jeg en av 462 000 innbyggere. I dag er vi 613 000. Det virker ikke lenge siden, men vi har fått opera og T-banering. Bilene er borte fra Rådhusplassen, og det er blitt skøytebane i Spikersuppa. På to tiår har byen fått mer enn 40 000 nye boliger. Hele bydeler har forandret seg. Oslo er en annen by. Når vi ser 20 år fremover, må vi ta noen valg.

Hvor og hvordan folk skal bo? Hvor skal de jobbe? Hvordan de skal komme seg frem og tilbake? Og hvem skal avgjøre hvordan byen blir? Dette vil være helt sentrale politiske spørsmål fremover. Oslo trenger en helhetlig byutviklingspolitikk.

Ny kommuneplan

Arbeidet med ny kommuneplan er en anledning til å utvikle en visjon. Plan- og bygningsetaten har utfordret ulike fagmiljøer til å presentere ideer for hvordan Oslo kan se ut i 2030. De har fått inn tre ulike forslag:

Korridorbyen legger til grunn at byutviklingen foregår langs 100 «vakre og raske» knutepunkter langs de tre korridorene inn til byen i nord, sør og vest. Ringbanebyen utnytter tverrforbindelsene utenom sentrum. Og Herlighetsbyen foreslår at Oslos vekst bør ha byens nabolag som utgangspunkt. Alle gir rom for 90 000 nye boliger, seks millioner kvadratmeter til næringsformål og en økning i transportbehovet på 40 prosent.

Oslo blir nok hverken bare korridor-, ringbane- eller herlighetsby, men visjonen må kombinere elementer fra de tre idéskissene. Men før vi kommer dit, trenger vi debatt om hvilke prinsipper vi legger til grunn i utviklingen av Oslo. Som en invitasjon til debatt, foreslår jeg følgende:

Boliger, arbeidsplasser og transportløsninger må planlegges i sammenheng. Utvikling må skje på tvers av kommunegrensene. Storbyen Oslos utfordringer kan ikke løses av Oslo kommune alene. Vi trenger debatt om fylkes- og kommunegrensene i området.

Det må bygges nok boliger. Oslo kommune må sette konkrete mål. Behovet for boliger dekkes ikke ved at kommunen kun vurderer reguleringsplaner fremmet av private. Kommunen må ta egne initiativ og gå i aktiv dialog med utbyggere.

Variert bebyggelse i alle deler av byen vil bidra til å hindre segregering og gi folk større frihet til å velge boform i samme nabolag.

Vi må bygge slik at avstand mellom jobb og bolig blir kortest mulig. Fortetting rundt kollektivknutepunkter er klokt. Det aller beste er om folk kan gå eller sykle. Sats skikkelig på sykkelveier og T-bane.

Tenk nytt rundt høyder. Oslo skal ikke mørklegges av skyskrapere, men god bokvalitet er ikke det samme som småhus. Området med høyest utnyttelsesgrad i Norge ligger på Marienlyst. Her bor folk i åtte etasjer - lyst, fritt og grønt. Området er blant landets mest populære.

Oslo kommune trenger en offensiv tomtepolitikk. Over tid har kommunen solgt unna tomteareal. Det er kortsiktig. Kommunen må også kjøpe nytt areal og bruke det til å realisere boligprosjekter og infrastruktur.

Involver naboer og interessegrupper i arbeidet med reguleringsplaner. Det gir forankring og kvalifiserte innspill. Det vil alltid være dem som mener det ikke kan bygges akkurat der de bor. De må høres, men kan ikke ha vetorett. Ikke alt som er gammelt er verdt å bevare, men vi må ta vare på det som gir byen identitet.

Tett igjen hull i glisne tanngarder. Å bygge på «ledige» tomter innimellom («infill») gir en mer levende by og flere boliger.

Skjerm alle parker, torg, grønne lunger, koloni- og parsellhager. Gode boenheter er viktig, men livet leves ikke bare innendørs.

Oslo i 2030 blir en annen by enn den vi kjenner i dag. Jeg tror det kan bli en bedre by. Med mer gjennomtenkte transportløsninger og større bevissthet om bokvalitet. Byen blir grønnere, tettere, mer miljøvennlig. Og mer urban: med levende, romslige byrom og unike bydeler. Alt er mulig, men det krever politisk vilje.