USA HAR ALLTID GREID å finne nye veier etter nedgang eller stagnasjon. Men for første gang i sitt liv er Washington-professoren Richard Florida slett ikke sikker på at supermaktens hittil uovertrufne evne til omstilling vil greie å snu den dramatiske utvikling USA er inne i som kunnskapsnasjon. For den dypeste trusselen mot amerikansk økonomi er slett ikke terrorisme.Florida har vært noe av en bjellesau for forskningen på kunnskap og nyskaping siden han utga boken "The Rise of the Creative Class" ("Den kreative klassens fremvekst") i 2002. Der lanserte han sine "tre T'er": Teknologi, talent og toleranse. Hvordan en by eller en region scorer mht. disse kriteriene, er avgjørende for om man greier å tiltrekke seg mennesker som kan skape ny tenkning og nye produkter.

USA lukker seg.

Nå har Floridas oppfølgerbok kommet fra trykkeriet, med den pessimistiske tittelen "The Flight of the Creative Class. The New Global Competition for Talent" ("Den kreative klasses flukt. Den nye globale kappestrid om talentene"; Harper Business, New York 2005). Storparten av boken er en detaljrik analyse av hvilke problemer USA har pådratt seg, ikke minst siden terrorangrepene i 2001, med å utvikle miljøer for kunnskap og nyskaping, og hvordan landet i dag lukker seg for immigranter.Det er de som i over 200 år har gjort USA til hva det er. Tenk på strømmen av intellektuelle fra Europa i mellomkrigstiden, og fra Øst-Europa, Sør-Amerika og Asia de siste tiårene. USA står overfor sine alvorligste vansker siden den industrielle revolusjon, mener Florida.Et helt arsenal med fakta legger han frem over mer enn 300 sider. En rekke land har nå en høyere andel utenlandskfødte innbyggere enn USA, f.eks. Canada og Australia. En av tre studenter som vil inn, får visumavslag, og antallet som faktisk får innreise, har falt kraftigere enn på 50 år. Særlig studenter fra Kina, India og Midtøsten har problemer.Hjerneflukten til USA er nå blitt en flukt bort fra USA. Ennå har landet åtte av ti av verdens høyest rangerte universiteter, men hvor lenge?

34 prosent færre innvandrere.

Kort sagt, amerikansk vitenskap isolerer seg fra resten av verden i en grad man tidligere ikke har opplevd. Og åpenheten for utenlandske studenter og forskere er bare en del av den generelle lukningen: Bare i 2003 falt mengden av innvandrere til USA med 34 pst., det høyeste siden 1953.Parallelt med den nye innadvendtheten er USA i ferd med å bli et tydeligere og hardere klassesamfunn, særlig i regioner som New York, Washington D.C., Orange County og Silicon Valley, som samtidig er de sterkeste innovasjonssentrene. Ikke siden 1920-tallet har inntektsforskjellene vært større. Den rikeste ene prosenten står i dag for 20 pst. av alle inntekter og sitter på 33 pst. av all rikdom."United We Stand" (tilsvarer: "Samhold gir styrke") som amerikansk nasjonalmotto må snart erstattes med "Divided We Fall" ("Splittet går vi nedenom").Mulighetene for mobilitet har heller aldri vært magrere; en studie viste nylig at syv av ti unge menn forble i samme sosiale klasse som fedrene. En stadig større del av studentene på USAs beste universiteter kommer fra velstående familier.Nå er det et spørsmål om ikke Florida her gjør et for stort poeng av polariseringen. Samfunnsforskere har lenge kunnet påvise at USA sosialt er et klassesamfunn med svære forskjeller. Det nye består i at ulikhetene er blitt enda større, og at de er blitt synliggjort av skarpere ideologiske fronter i George W. Bush' første presidentperiode.

Byer og regioner viktigere.

I motsetning til Jeffrey Sachs, Kofi Annans spesialrådgiver i arbeidet med FNs tusenårsmål, ser ikke Florida på India og Kina som de "farligste" utfordrerne for USAs globale dominans. Vel har disse milliardstatene enorme hjemmemarkeder og billig arbeidskraft, men de mangler den åpenhet og toleranse politisk og religiøst som kreves for å tiltrekke seg dagens talenter fra andre land.I stedet ser Florida det slik at ingen enkeltnasjon vil dominere kunnskapsutviklingen i årene fremover. Det er snarere enkeltbyer og enkeltregioner spredt over hele verden som vil være dynamoene, spår Florida. Tvillingbyene Minneapolis- St. Paul er et amerikansk eksempel. Langt flere finnes imidlertid i andre land: Dublin, Seoul, Taipei, Singapore, Tel Aviv, Bangalore . . .En desentralisert, "multipolar" kunnskapsverden vokser dermed frem, på bekostning av USAs stilling. Men er ikke bortfallet av én dominerende makt en sunn utvikling?Svaret er ja - til tross for at USA i mine øyne fortsatt er det mest fascinerende mulighetenes samfunn historien noen gang har sett.Knut Olav Åmås er kommentator i Aftenposten og redaktør i Samtiden