UTGANGSPUNKTET for dette bevisste sammentreffet er en reportasje i Dagsavisen som viste at stadig flere norske skoleelever ikke tror at masseutryddelsen av jøder under den annen verdenskrig virkelig fant sted. Antirasistisk Senters Henrik Lunde kan fortelle om fortvilte foreldre og lærere som opplever at barn og unge, etter å ha slukt nynazistisk propaganda på Internett, benekter Holocausts eksistens.

Det har fått

Odd Einar Dørum til å reagere. Han utfordrerer Øystein Djupedal til å ta et initiativ for å kartlegge norske elevers kunnskaper om Holocaust.Resultatet av en slik undersøkelse kan bli mer deprimerende enn vi har lyst til å innse. Det viser erfaringer fra flere andre land. For et fjernere forhold til det sjokk sannheten om nazistenes industrielle folkemord skapte, gjør at stadig flere ikke lenger verner om alt det som fungerte som en effektiv vaksine mot antisemittisme.

Noe grunnleggende

er i ferd med å skje i Europa. Franske jøder har lenge vært redd for utviklingen, og frykten er neppe blitt mindre etter at det i forrige uke ble kastet molotovcocktail mot en synagoge under opptøyene i den franske hovedstaden. I det ene europeiske landet etter det andre forteller meningsmålinger som er tatt opp de siste tre årene om det som i beste fall kan kalles ubevisst likegyldighet, i verste fall en nesten skjult, men voksende antisemittisme.

Det tyske ukemagasinet

Sterns undersøkelse (2003) avdekket at 60 prosent mente det var for mye snakk om jødeforfølgelsene under krigen, mens 36 prosent sa seg enig i påstanden om at jødene forsøkte å utnytte fortiden på tyskernes bekostning. I en Die Welt-undersøkelse sa 24 prosent seg enige i at jødene hadde for mye innflytelse i verden. En drøyt årsgammel undersøkelse om antisemittisme fra forskningsinstituttet Ipso viste at et gjennomsnitt på hele 46 prosent av de spurte i ni av de "gamle" EU-landene mente at jøder i deres land er "annerledes" enn andre borgere.

Også hos oss

ser vi mange og sammensatte tegn på en økende antisemittisme, og Det Mosaiske Trossamfund har de siste årene registrert en markant økning av trakasserier mot norske jøder. Mens han ennå var justisminister, møtte Odd Einar Dørum unge norske jøder, som av sin egen rektor ble bedt om å slutte å bære davidsstjernen fordi det kunne virke "provoserende".Underforstått: Synliggjøres den jødiske identiteten, må den enkelte selv bære ansvar for følgene.Det som skjer her hjemme, er på mange måter et speilbilde av et europeisk utviklingstrekk som representerer det verste i vårt kontinents tradisjon.Det europeiske overvåkingssenter for fremmedhat og rasisme (EUMC) konstaterte i fjor at det i sentrale EU-land har vært en merkbar økning i antall angrep på jøder og jødiske institusjoner. Handlingene strekker seg fra graffiti og vandalisme til mobbing på gaten eller hatefulle paroler på Internett.Og rapporten fra EUs organ mot rasisme viser kompleksiteten i det nygamle jødehatet: Det som karakteriseres som "yngre, hvite menn med høyreekstremistiske sympatier", står ansvarlig for mye av veksten i ugjerningene. Men i flere EU-land er jødehatet på fremmarsj blant yngre muslimer fra Nord-Afrika, Asia eller Midtøsten.

Den første gruppen

er velkjent, den andre nokså ny på Europas antisemittiske arena. I Europas byer - og Oslo er intet unntak - opplever vi at minoriteter som selv trenger storsamfunnets beskyttelse, organiserer angrep på en annen, og oftest svakere, minoritet.Årsakene til at den gift jødehatet i mange hundre år har representert i vår egen verdensdel, igjen spres, er mange og sammensatte. Derfor er den nygamle antisemittismen også så vanskelig å bekjempe. Eldgamle understrømmer som fortsatt eksisterer i Europas kollektive bevissthet, blomstrer i møtet med en ny og livskraftig form for jødehat. I dag utfordres kunnskapsminister Djupedal til å utdype hva han vil gjøre for å sikre at ikke historieløsheten tar overhånd. Et arbeid der Utdanningsdirektoratet allerede er i ferd med å iverksette tiltak som årlig markering av den internasjonale minnedagen for Holocaust (27. januar), samt utgivelsen av boken "Reisen til Holocaust" som alle ungdomsskoler om drøye to måneder får tilsendt.

Men dagens spørsmål

rører helt sikkert ved en dypere streng i den nybakte statsråden: Øystein Djupedals egen far, Reidar, satt i konsentrasjonsleiren Buchenwald fra høsten 1943 og til de hvite bussene reddet ham, fredsvåren 1945.Det gir en forståelse for den holdningskamp som er nødvendig mot en gryende jødehets som bygges på nedarvede fordommer og et nytegnet vrengebilde av jøders skyld og ansvar.