TOTALITÆRT. Frykt fører til selvsensur. Selvsensur fører til totalitære samfunn. En nylig avholdt høynivåkonferanse, medarrangert av Utenriksdepartementet, brukte en hel dag på dette temaet.Særlig Europa later til å være i fullstendig villrede om hva religion og demokrati er. Nå opplever vi meget alvorlige tilfeller av selvsensur: En Mozart-opera tas av plakaten, en fransk lektor får dødstrusler etter en artikkel i Figaro, det kreves at paven skal fjerne sitatet om Muhammed fra sin forelesning.

Misforstått toleranse.

Vårt problem i Europa er en misforstått toleranse for det intolerante og en forestilling om at demokratiet er relativistisk. Men demokratiet hviler på objektivt gyldige regler som alle religioner skal tilpasse seg:Når jeg sier objektivt gyldig, mener jeg i juridisk forstand. Her finner vi konvensjonene om menneskerettighetene fra 1966, som i sin tur er basert på FNs Menneskerettighetserklæring av 1948. I begge finner vi artikler om religionenes frihet og rettigheter. Disse inneholder rettigheter for religioner og trossamfunn til indre selvstyre og teologisk selvbestemmelse, til privat og offentlig trosliv, til å konvertere fra eller forlate en religion, og til å ha kirker, moskeer og synagoger hvor som helst i verden. Disse reglene er utviklet i stor praktisk detalj av OSSE og i juridisk detalj av Strasbourg-domstolen, som baserer seg på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.Det er altså ikke slik at religionen skal presses inn i privatsfæren, men har en plass i det offentlige rom. Den er underlagt krav om å tillate "konkurranse" fra andre religioner og fra ateister og agnostikere, og kan ikke kreve monopol på noe territorium. Her er den norske statskirkes rolle mye diskutert, og det fins mange land hvor en religion krever monopol og hvor andres gudshus er forbudt.

Religioner må ta hensyn.

Tilbake står de objektive rettighetene i form av menneskerettigheter. Disse omfatter ytringsfrihet, frihet til å skape et sivilt samfunn, frihet til sitt gode navn og rykte, forsamlingsfrihet, frie valg etc. Det liberale demokratiets normer er både implisitte og eksplisitte i disse rettighetene: Uten demokrati, ingen menneskerettigheter. Dette er et kontroversielt faktum, og det krever at religionene erkjenner at de må forholde seg til demokratiet som samfunnsform. At det fins teokratier og diktaturer, oftest to sider av samme sak, er et faktum, men det forandrer ikke den objektivegyldighet menneskerettighetene har. Disse omfatter en meget stor grad av ytringsfrihet, og de omfatter fredelig konfliktløsning der det ikke er krig mellom land. Religionene må tåle debatt om alle aspekter ved deres teologi, og der dette er blasfemisk, må diskusjon være metoden. Da artisten Madonna korsfestet seg selv i en scene-gimmick, var det blasfemi for en kristen. Den kristne bør ytre seg om dette i fredelige, demokratiske former. At en ytring er dum, blasfemisk, upassende, vulgær og grotesk betyr ikke at den bør forbys eller undertrykkes. Den bør møtes med maksimal rasjonalitet og logikk.

Vilje til rasjonell debatt.

Og retten til ens gode navn og rykte, inkludert en religions, er også en menneskerett ytringsfriheten bør respektere. Igjen er vilje til rasjonell debatt om sak det sentrale. Det er intet relativt ved disse "kjørereglene" for religion og politikk. I Europa er det ingen tvil om at de gjelder. Religioner som skal virke her, må tilpasse seg det liberale demokratis normer.