IKKE RETTFERDIG. Enkelte rettsavgjørelser fra det siste året stiller spørsmål ved om saksøkere i utlendingssaker får rettferdig behandling i norske domstoler, og om norsk rettspraksis er i strid med våre internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.Problemet er at dommere i utlendingssaker synes å basere sine avgjørelser ukritisk på vitnemålet til Landinfo, en etat innenfor utlendings- og asylforvaltningen. Dette fører til at norsk rettspraksis er på kollisjonskurs, ikke bare med menneskerettighetsorganisasjoners vurderinger, men også med FN.

Torturert - kastet ut.

I en rettssak i Oslo tingrett i september ble staten saksøkt av tre tsjetsjenere som hadde fått avslag på asylsøknadene sine. De tre mennene hadde deltatt i den separatistiske geriljaen i Tsjetsjenia, de var slektninger av en kjent separatistkommandant, to hadde vært utsatt for tortur og én hadde omfattende skuddskader.Man skulle tro de hadde en sterk sak, siden sikkerhetssituasjonen i Tsjetsjenia er svært vanskelig, siden flere vitner kunne bekrefte historien deres, og siden FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler at etniske tsjetsjenere fra Tsjetsjenia får beskyttelse hvis de søker om asyl. Likevel dømte tingretten til fordel for staten 13. oktober i år, og de tre må belage seg på å returnere til Russland.

Oppsiktsvekkende vuderinger.

Retten henviste de tre til å bosette seg i Tsjetsjenias naborepublikk Ingusjetia. Trass i at UNHCR eksplisitt har advart mot å se på Ingusjetia på som et trygt alternativ, og på tross av at menneskerettighetsorganisasjonene rapporterer om dramatiske forekomster av overgrep som forsvinninger, tortur og ulovlige anholdelser (overgrep som har økt i omfang siden 2003) finner retten at "den jevne borger (i Ingusjetia) ikke er mer utsatt nå enn hva han var tidligere".Med "tidligere" menes formodentlig perioden før anti-terror-operasjonen i Nord-Kaukasus startet i 1999, noe som må sies å være en oppsiktsvekkende uttalelse.

Geriljastøtte ingen risiko?

Med henvisning til Landinfos forklaring mente retten at de tre tsjetsjenernes støtte til geriljaen ikke innebar noen risiko for dem, ettersom "selv tidligere opprørssoldater var blitt gitt amnestier". Det er riktig at mange tidligere "opprørssoldater" har fått amnesti (mange er også forsvunnet eller drept), men i de fleste tilfellene har "amnestiet" betydd at de har fått personlige garantier fra en prorussisk sikkerhetssjef og blitt tvunget inn i en av sikkerhetsstyrkene som står bak brorparten av overgrepene som skjer i Tsjetsjenia og Ingusjetia.Amnestiene er ikke fundert i lov, og innebærer ingen garantier mot å bli utsatt for overgrep, eller mot å bli tvunget til å utføre dem. Også på dette punktet bryter Landinfos forklaring med rapporter fra menneskerettighetsorganisasjonene, samt med internasjonale organisasjoner som Europarådet.

"Faglig uavhengig".

Landinfo ble opprettet i fjor, er administrativt underlagt UDI, men "faglig uavhengig". Landinfos oppgave er å skaffe til veie fakta og analyser om situasjonen i landene asylsøkere kommer fra, og dermed gi UDIs og UNEs saksbehandlere et grunnlag for å vurdere de enkelte asylsøknadene.Det er i første rekke menneskerettighetssituasjonen i de aktuelle land og områder Landinfo kartlegger. Deres kilder er særlig menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale organisasjoner som FN, i tillegg til egne undersøkelser.

FN-organ desavuert.

Både denne dommen og dommer i tilsvarende saker har basert seg på Landinfos vitnemål ut fra forestillingen om at dette er en "uavhengig", "velinformert" og "objektiv" instans, for å sitere adjektivene i en dom fra mars i år. Basert på Landinfos vurderinger blir relevante menneskerettighetsorganisasjoner karakterisert som "interesseorganisasjoner" av domstolene og tillagt liten vekt i rettens vurderinger.I en dom fra april i år blir også UNHCR betegnet som en "interesseorganisasjon" ...

Faktafeil og utelatelser.

Tidligere i år publiserte Landinfo sine landnotater. Det er særlig notatet om Tsjetsjenia vi kan uttale oss om. Man kunne si mye om mindre faktafeil og utelatelser av sentrale utviklingstrekk ved menneskerettighetssituasjonen og konflikten i notatet, men det som er mest slående er gjengivelsen av UNHCRs vurdering.UNHCR skal være en rettesnor i norsk asylforvaltning, og når det gjelder Tsjetsjenia er UNHCRs anbefalinger svært klare: Etniske tsjetsjenere fra Tsjetsjenia bør gis beskyttelse hvis de søker asyl i utlandet.

Snur vurderinger på hodet.

I Landinfos notat fra august 2006 er det bare en setning om UNHCR og den lyder: "UNHCR opplyser at det vil være lite troverdig å hevde at det ikke skulle finnes noen muligheter for en forsvarlig gjenbosetning et eller annet sted i den russiske føderasjonen utenfor Tsjetsjenia". Dette er å snu UNHCRs vurderinger på hodet. Siden 2004 har UDI og UNE brutt med UNHCRs anbefalinger i vurderingen av flere sentrale grupper asylsøkere. I februar 2006 fikk Norge kritikk av FNs menneskerettighetskomité for å returnere asylsøkere til risikoområder i strid med UNHCR, men dette har øyensynlig ikke gjort særlig inntrykk på forvaltning og domstoler.

Frikjenner seg selv.

I vanskelige saker som utlendingssaker uvegerlig er, er det dommeres drøm å ha et vitne som er "uavhengig", "velinformert" og "objektiv". Men det er vanskelig å se at Landinfo kan være helt nøytrale i forhold til vedtak de har levert premissene til, og til tidligere kolleger fra UDI og UNE som de fremdeles arbeider tett sammen med. Når domstolene i sak etter sak legger avgjørende vekt på Landinfos vitnemål, ligner dette en situasjon der systemet frikjenner seg selv.Når en del av utlendingsforvaltningen blir saksøkt, stepper en annen del av forvaltningen inn med en fordelaktig forklaring som aksepteres ukritisk av domstolene.

Advarer domstolene.

Dette utspillet er ikke ment som noe generelt angrep på Landinfo. Det har vi ikke kunnskaper til å mene noe om. Landinfo består av enkeltpersoner som hver for seg har ansvaret for store geografiske områder. Det kan være at det særlig er Russlands- og Tsjetsjenia-seksjonen som er i faglig utakt.Mitt anliggende er heller å advare domstolene mot å tro at det finnes én nøytral og ufeilbarlig instans man kan legge til grunn i utlendingssaker.

Ikke råd til å saksøke.

For de tre tsjetsjenske separatistene som nå returneres til Russland, er dette spørsmålet av akademisk interesse. Asylsøkere har sjelden råd til å saksøke staten, og enda sjeldnere til å anke sakene, eller ta dem til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I praksis har asylsøkere med avslag ofte ikke tilgang til et effektivt rettsmiddel, selv om dette er deres rett ifølge Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.Uansett er denne saken ikke nødvendigvis ferdig med dommen 13. oktober. Hvis de tre tsjetsjenerne skulle bli utsatt for overgrep i en konfliktsone der drap, forsvinninger og tortur er dagens orden, og særlig rammer dem som har tilknytning til separatistene, vil noe av ansvaret ligge igjen i Norge.