Den tsjetsjenske dødslisten

Skutt på gaten.

19 januar ble menneskerettighetsadvokaten Stanislav Markelov skutt og drept på gaten i sentrum av Moskva. Markelov var involvert i en rekke kontroversielle saker i Russland – blant annet som advokat for de tsjetsjenske familiene Kungajev og Murdalov som befinner seg i Norge som flyktninger. Han hadde mange fiender. Utenriksminister Støre har vært blant dem som har krevd at Russland gjennomfører en grundig etterforskning av drapet.

Menneskerettighetsforsvarere i Russland er utsatte, ifølge Europarådet, særlig de som engasjerer seg i Nord Kaukasus. Regionen er kjennetegnet av straffefrihet. Bare én av de anslagsvis tre til fem tusen «forsvinningssakene» i Tsjetsjenia har ført til fellende dom mot en russisk tjenestemann (for øvrig en sak Markelov var involvert i). Omstendighetene rundt hvert enkelt overgrep er det vanskelig å si noe sikkert om, men drapet på Markelov faller inn i et bestemt mønster som peker i retning av de tsjetsjenske republikkmyndighetene og president Ramzan Kadyrov.

Drap på journalist.

6. oktober 2006 ble den verdenskjente journalisten Anna Politkovskaja skutt og drept utenfor sitt hjem i Moskva. På det tidspunktet arbeidet hun med saker som omhandlet tortur, frihetsberøvelse og andre forbrytelser begått av Ramzan Kadyrov. 3. august 2008 ble Magomed-Salakh Masaev anholdt av uniformerte menn i Groznyj. Han er ikke sett siden. Masaev var en av tre menn har våget å bringe anklager mot Kadyrov inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). De to andre mennene befant seg i Europa som flyktninger.

Den ene het Umar Israilov. I tre måneder hadde han vært fange i Kadyrovs fangehull. Han ble torturert av Kadyrov personlig, blant annet med strøm. Under oppholdet var han også vitne til drap, tortur og voldtekter begått mot andre fanger. Menneskerettighetsgrupper anslår at hundrevis av personer har blitt holdt i nettverket av ulovlige fengsler Kadyrov opererer i Tsjetsjenia. De fleste er blitt torturert, mange er drept eller sporløst forsvunnet. I Norge bor det i dag flere personer som har vært Kadyrovs fanger.

Mottatt trusler.

I 2004 flyktet Israilov fra Russland og fikk asyl i Østerrike. Han mottok trusler etter at han brakte saken sin inn for EMD. Sommeren 2008 anholdt østerriksk politi en russisk borger som hadde oppsøkt og truet ham. Før mannen forsvant, avla han en forklaring der han hevdet at han var sendt til Europa av Kadyrov for å drepe Israilov. I desember ba Umar Israilov østerriksk politi om beskyttelse og fortalte at han ble overvåket. Politiet avslo. 13 januar 2009 ble Israilov skutt og drept utenfor sitt hjem i Wien. Av de tre mennene med saker mot Kadyrov er det nå bare én som er i live, Umars far, Ali Israilov, som bor i Norge. Også han har mottatt trusler.

Den drepte Markelov bisto Anna Politkovskaja i flere av sakene hennes. Han var også advokaten til den forsvunne Masaev og i den forbindelse beskyldte han offentlig Ramzan Kadyrov for alvorlige forbrytelser i 2008. Drapene på Politkovskaja, Israilov, Markelov og forsvinningen av Masaev, tyder på at det foregår en systematisk likvidering av personer som tar rettslige skritt mot Kadyrov, advokatene som bistår dem og journalistene som skriver om dem.

Putins forlengede arm.

Ramzan Kadyrov har i mange år vært statsminister Vladimir Putins forlengede arm i Tsjetsjenia. Han er utnevnt av den tidligere russiske presidenten og støttet av russiske tropper og føderale sikkerhetstjenester. Russiske sentralmyndigheter har tatt kontrollen over Tsjetsjenia gjennom å legge sin hånd over et regime som begår overgrep mot befolkningen og dreper sine motstandere.

Drapene i Moskva viser at Kadyrovs motstandere ikke er trygge noen steder i Russland. Man kan dessuten spørre seg om drapet i Østerrike, angivelig utført av minst fire menn, kunne vært gjennomført uten at russiske sikkerhetstjenester visste om det. Drap på russiske regimekritikere i Qatar og Storbritannia resulterte i tiltaler mot personer tilknyttet russiske sikkerhetstjenester. Drapet viser også at asylinstituttet antagelig er blitt misbrukt. Personen som er anholdt i forbindelse med drapet i Wien hadde opphold i Østerrike.

Også i Norge.

Flyktninger i Norge, samt flere russiske menneskerettighetsforsvarere norske myndigheter har støttet, kan være utsatt. Det pågår en kamp i Russland. Gjennom en serie lovendringer søker myndighetene å demontere den russiske grunnloven av 1993, og tilhengere av rettsstat og det frie ord blir truet og drept. Norge og andre europeiske nasjoner må sette fingeren på dette problemet, våge å konfrontere russiske myndigheter og støtte de russiske menneskerettighetsforsvarerne.

Norge bør endre asylpraksis slik at tsjetsjenske klagere til EMD, russiske menneskerettighetsforsvarere og andre grupper som er særlig utsatt for forfølgelse får beskyttelse i Norge. Senest i fjor fikk en tsjetsjener som søkte asyl etter å ha blitt torturert av Kadyrov avslag i Norge, noe som vitner om manglende innsikt i situasjonen i Nord Kaukasus hos våre utlendingsmyndigheter.

Grove forbrytelser.

Det nasjonale statsadvokatembetet med ansvar for internasjonale forbrytelser bør kartlegge vitner til alvorlige forbrytelser i det store tsjetsjenske miljøet i Norge. Etterforskning av grove forbrytelser begått av russiske myndighetspersoner som Ramzan Kadyrov vil være et tiltak mot straffefriheten som preger Putins Russland.

Politiet bør kartlegge beskyttelsesbehovet til utsatte tsjetsjenere i Norge. UD og utlendingsmyndighetene bør dessuten legge til rette for at menneskerettighetsforsvarere fra Russland kan få nødhavn i Norge, i kortere eller lengre tid. Dette er tiltak som vil dreie seg om få personer, men som vil ha betydning for hele det russiske menneskerettighetsmiljøet. Norge bør dessuten arbeide for etableringen av et beskyttelsesprogram under EMD, som kan gi trygghet til klagere og deres advokater.

Putins brutale Russland og Ramzan Kadyrov vil ikke vare i evig tid. Men skal demokratiet vende tilbake til Russland, må nabostater som Norge innse hvilken utfordring de står overfor.