Si hva du mener til Bjercke nederst i artikkelen.

Vi, borgere av internett, med det formål å skape et mer perfekt cyberspace, etablere lov, sikre fredelig sameksistens, forsvare borgerrettigheter, fremme velferd og sikre vår og vårt samfunns frihet, etablerer denne internettskonstitusjon.

Ny rettsorden

Dette kunne vært de første linjene i en konstitusjon eller grunnlov for internett. Ordene er inspirert av innledningen til den amerikanske konstitusjonen. Amerikaneren Lawrens Lessing holdt et foredrag i Berlin i år 2000 hvor han tok opp behovet for en slik konstitusjon. Hans ideer om en uskreven konstitusjon for nettet har foreløpig ikke blitt fulgt opp. Jeg foreslår at vi tar opp igjen forslaget om å etablere en ny rettsorden for internettet.

Cyberspace er et sted. Et sted folk lever livene sine. Her kan man oppleve mye av det samme man kan i den virkelige verden, noen opplever mer. Men man lever ikke sine virtuelle liv isolert fra andre. Det er et samfunn der ens opplevelser deles med andre og påvirker andre, både fremmede og kjente. Nasjonale myndigheter har ingen suverenitet på internett. Nettet har ingen landegrenser. Det er en verden der alle slipper inn, uavhengig av hvor de er født og hvilke økonomiske forutsetninger de har.

- Blir rettstat

Cyberspace er en verden der alle kan utrykke sine meninger fritt. Internett ble skapt som et anarki, men må med tiden utvikle seg til en demokratisk rettsstat. Dersom vi ikke klarer å enes om et felles rettsgrunnlag vil det kunne true de friheter internett har skapt og sikrer. Hele den tillitsmodell som internett er bygget på står på spill.

På tross av uttallige forsøk på å etablere lover og reguleringer, er fortsatt Cyberspace vår tids "ville vesten". Lover respekteres ikke. Rett etter at dommen ble lest opp i PirateBay-saken i Stockholm tingrett forrige fredag uttalte en av de domfelte følgende: "En ting har vi lært av Hollywood, og det er at en suksess etterfølges alltid av en oppfølger." Jeg tror han har rett. En dom mot PirateBay vil ikke stoppe brudd på opphavsretten på internett. På samme måte har etableringen av filter mot overgrepsbilder av barn ikke klart å fjerne dette grufulle fenomenet fra internett. Når denne type fornuftige filtre etableres, skaper det samtidig muligheten for annen type filtrering og sensur på nettet.

Frontalangrep

Alt som er ulovlig kan filtreres bort, og hva som er ulovelig defineres jo ulikt av ulike myndigheter. Myndigheter verden rundt har i dag mulighet til å filtrere nettet slik at det tilpasses det ideologiske regimet de ønsker seg. Dette skaper uante muligheter for de som har totalitære eller anti-demokratiske intensjoner. Men stort sett råder det en oppfatning av at internett er et sted der vanlige lover ikke gjelder. Et sted der dine normer og verdier kan legges til side. Jeg tror dette skyldes mangelen på en konstitusjon og mangelen på et rettsgrunnlag som "internettborgere" respekterer.

John Perry Barlow, som torsdag i forrige uke besøkte Civita, skrev i 1996 artikkelen "A declaration of the independence of Cyberspace". Her går han til frontalangrep på det amerikanske senatets "Telecom reform act", som var et av de første forsøkene på å lage et lovverk for internett. Barlow argumenterer for at det amerikanske senatet ikke har verken mandat eller kunnskap til å regulere internett. Han nekter å respektere en lov vedtatt av en forsamling som mangler legitimitet.

Internasjonalt samarbeid

Deretter erklærer han internettets uavhengighet, fritt etter den amerikanske uavhengighetserklæringen. Barlow har blitt kalt "The Thomas Jefferson of Internet". Jeg tror Barlow i 1996 pekte på noe helt sentralt. De dilemmaer han formulerte i 1996 ligger fortsatt til grunn for manglende respekt for nasjonale forsøk på å lovregulere internett.

Da vår egen grunnlov ble til på Eidsvoll i 1814 var det menn av folket som skrev teksten. I datidens termer representerte Eidsvollsmennene en representativ forsamling nordmenn. Vår respekt for grunnloven ville neppe vært den samme dersom den hadde blitt skrevet i København eller av den danske kongens utsendte.

På samme måte må en konstitusjon for internett utformes av en representativ forsamling av "internettborgere". Det betyr blant annet at nasjonale parlamenter kommer til kort. Et grunnleggende lovverk for internett må skapes innenfor rammen av et internasjonalt samarbeid. Innenfor en organisasjon som har overnasjonal legitimitet. Kanskje kan vi til og med tenke oss at arbeidet foregår over nettet.

Sikre grunnleggende rettigheter

I 2006 tok FN initiativ til å etablere "Internet Governance Forum" - et organ som skulle arbeide med utviklingen av en internasjonal rettsorden for internett. På deres møte i Athen samme år ble ideen om å lansere en "internet’s bill of rights" etablert. Dette arbeidet pågår nå under FNs paraply, men utformes av en koalisjon bestående av internettidealister, bedrifter, organisasjoner og representanter for statlige myndigheter. Italia og Brasil har vært pådrivere i dette arbeidet, som langt fra har fått den oppmerksomheten det fortjener.

Skal lovløshet og krenkelser av grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, personvern, eiendomsrett og rettssikkerhet bekjempes, må vi som borgere beskyttes av et charter for grunnleggende rettigheter - en type "bill of rights". Et slikt charter ville kunne videreføre de rettigheter vi i flere hundre år har utviklet i den virkelige verden og bringe dem inn i den digitale verden.

Charteret må bygge videre på de universelle menneskerettigheter vi har utviklet og bringe dem inn i den digitale tidsalder. Særlig må et slikt dokument sikre borgere mot overgrep fra stater og myndighetsorganer. Internett er det største felles offentlige rom menneskeheten noen gang har levd i. Et charter for grunnleggende digitale rettigheter vil sikre det rammeverket som er nødvendig for at internettborgere skal kunne føle seg frie.

Historisk arbeid

Jeg har i denne artikkelen argumentert for behovet for etableringen av en rettsorden – både en konstitusjon og charter for grunnleggende rettigheter. Jeg har også argumentert for at en slik prosess må ha legitimitet og skje på en internasjonal, og gjerne virtuell, arena. Så langt har den elektroniske borgerrettsbevegelsen vært drevet på frivillig og idealistisk grunnlag.

Det er på høy tid å bringe prosessen inn i mer organiserte former. Enkelte lands myndigheter har engasjert seg og tilrettelagt for et slikt arbeid. Norge har sterke demokratiske og rettsstatlige tradisjoner. Jeg vil herved oppfordre norske politikere til å melde seg på et historisk og svært viktig arbeid.