Religiøs symbolbruk. Neda, en ung kvinne som ble skutt under en demonstrasjon i Teheran, har blitt et viktig symbol for opposisjonen i Iran. Men bildene av Neda som ligger blødende på gaten betegner langt mer enn en ung kvinnes død, og er bare ett eksempel på den religiøse symbolbruken i demonstrasjonene etter presidentvalget.

«Remember Neda! A martyr, a voice, a vote» har blitt et gjennomgående slagord i en av mikrobloggtjenesten Twitters mest populære tråder kalt #Neda (som betyr stemme eller rop på persisk). Grunnen til at Neda oppfattes som en martyr, henger sammen med sjia-islams tidlige historie. Som minoritetsgruppe ble sjia-muslimer forfulgt i århundrer av sunnimuslimer, og martyrene blir ofte brukt som bilde på denne forfølgelsen.

Døde martyrer.

Sjiaene hedrer sine døde martyrer, reiser monumenter over dem og arrangerer pilegrimsreiser til deres graver. Ifølge Yann Richard, fransk professor i persiske studier, er tålmodighet, rettferdighet og lidelse begrep som er særegne for sjia-islam og som er gjennomgående i dagens iranske samfunn. Martyriet er et uttrykk for sjia-muslimers tålmodige kamp for rettferdighet og egne lidelser. De spiller også en viktig rolle i kampen mot det sjia-muslimer oppfatter som de onde krefter i verden i dag. På lignende måte har Neda blitt et symbol på iranske reformisters motstandskamp.

Koranens farge.

Lignende sjia-islamske referanser har blitt tatt i bruk i den siste ukes demonstrasjoner. Mir-Hossein Mousavi, som mange av demonstrantene har støttet, har valgt den mørke grønnfargen som sitt kjennetegn. Dette valget var ikke tilfeldig. Grønnfargen som Mousavi og hans tilhengere har ikledd seg, har en fremtredende plass i islam. Det er Koranens farge, og det sies at Profetens favorittfarge var grønn.

I tillegg har sjia-muslimenes historie blitt brukt som symbol av Mousavis tilhengere. Under en av forrige ukes største demonstrasjoner ropte mange «Ya Hussein, Mir-Hussein Mousavi!». Dette er et slagord som blir hyppig brukt under Ashura, til minne om martyren Hussein (profeten Muhammads barnebarn). Også her er inspirasjonen hentet fra sjia-islams tidlige historie. Etter Ali ibn Abi Talibs død, som ifølge sjiaene var Profetens rette arvtager og den første imam, oppsto en maktkamp om den videre arverekken etter Profeten som resulterte i slaget ved Karbala i Irak.

Ikke tilfeldig.

Husseins følge ble drept under dette slaget som i dag minnes av sjia-muslimer som Ashura. Dette slaget har fått stor symbolsk betydning. Tålmodighet, rettferdighet og lidelse er alle nøkkelbegreper også i disse hendelsene som fremdeles tilkjennegir sjia-muslimers kamp mot undertrykkelse og forfølgelse. Hussein minnes fortsatt i dag som martyren som tok opp alle sjia-muslimers kamp mot undertrykkelse. Mousavis tilhengeres bruk av referansen til Hussein er derfor ikke tilfeldig.

Mye av symbolbruken i demonstrasjonene den siste uke er hentet fra sjia-islams historie. På samme tid finnes flere referanser til prinsipper som har vært grunnleggende for den islamske republikken Iran. Det at Neda var kvinne er for eksempel ikke uten betydning. Den siste uken har vi sett bilder og videoklipp på YouTube som har vist at kvinner har protestert side om side med menn. Og kvinnelige politikere som Faezeh Hashemi (datter av Ayatollah Rafsanjani) og Zahra Rahnavard (Mousavis kone) har spilt viktige roller i demonstrasjonene den siste uken.

Kvinners deltagelse.

Kvinners høye deltagelse i demonstrasjonene er ikke tilfeldig. Helt siden opptaktene til den islamske revolusjon som fant sted i 1979, har kvinner vært aktive politiske deltagere. Kvinner tok del i demonstrasjonene som fant sted da de sto på barrikadene og krevde sjahens avgang, og i løpet av de siste 30 årene har det pågått en tolkningskamp om kvinnens stilling i samfunnet.

Kvinner i Iran opplever på mange måter et paradoks. På den ene siden gjennomgår de diskriminering på veldig mange områder, både sosialt, økonomisk og politisk. De har for eksempel begrenset rett til skilsmisse, arv, foreldrerett, og til å ta det arbeid de ønsker. På samme tid er kvinner svært synlig i samfunnet. Godt over halvparten av landets universitetsstudenter er kvinner og iranske kvinner har høyere offentlige deltagelse enn kvinner i mange andre muslimske land. Kvinnebevegelsen i Iran har lange tradisjoner og går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Men spørsmålet om hva kampen for iranske kvinners rettigheter skal innebære, har vært et følsomt tema og har gjennomgått flere endringer siden den gang.

Modell for kvinner.

Søken etter en modell for den islamske kvinnen har vært en av republikkens hovedanliggender. Ayatollah Khomeini presenterte dette synet under slagordet: «Hverken øst eller vest». Mange fremhever fremdeles dette som et siktemål, nemlig at iranske kvinner hverken er som vestlige eller som andre muslimske kvinner. Den iranske tenkeren og sosiologen Ali Shariati har bidratt til å definere iranske kvinners rolle i samfunnet.

I boken Fatima er Fatima (1971) fremhever han Fatima Zahra, Profetens datter, som en viktig rollemodell for iranske kvinner. Istedenfor å velge vestlige kvinneidealer, hevdet Shariati at iranske kvinner ville finne sin ledestjerne i Fatimas modell. Han presenterte henne som den ideelle rollemodell på bakgrunn av hennes politiske talent, hennes fremragende måte å fortolke Koranen på og hennes sterke ansvarsfølelse overfor familie og slekt.

Politisk aktiv.

Men Fatima (også kalt bare Zahra) er ikke bare fremhevet av Shariati. Også blant dagens iranske kvinner er hun et hyppig brukt symbol. Hennes rolle som en politisk aktiv kvinne ser ut til å være av stor betydning, spesielt for kvinneaktivister i dagens Iran. Kvinnetidsskriftet Farzaneh omtaler henne for eksempel som «Lederen av verdens kvinner», og for dem tjener hun som et godt forbilde på de rettighetene, rollene og status en muslimsk kvinne kan oppnå. Da Zahra Rahnavard under presidentvalgkampen ble spurt om hun anså seg selv som en iransk versjon av Michelle Obama, svarte hun: «Jeg er ikke Irans Michelle Obama. Jeg er en følgesvenn av Zahra!».

De politiske demonstrasjonene som har funnet sted i Iran den siste uken har vært fulle av religiøse symboler. Neda er et godt eksempel på dette. Hun har blitt en martyr for dem som demonstrerer mot valgfusk og kjemper for et friere samfunn. I tillegg har hun blitt et bilde på kvinners fremtredende rolle i denne kampen.

Utfordrer.

På denne måten utfordrer demonstrantene symbolbruken som er grunnleggende for den islamske republikk, og fremstiller Neda som selve kjennetegnet på det de oppfatter som dagens lidelse og tålmodige kamp for rettferdighet.