Svekket musikkbransje. Musikkbransjen i Norge anslår et årlig tap på 220 millioner kroner på grunn av ulovlig fildeling. Dette er et svært konservativt anslag. I 2000 ble det omsatt innspilt musikk for én milliard i Norge. Åtte år senere var omsetningen redusert med 400 millioner. Samtidig hadde bruken av musikk økt med 25 prosent. Legges disse tallene til grunn for tapsberegningen, har ti år med ulovlig fildeling resultert i et tap på nærmere 650 millioner kroner årlig for musikkbransjen i Norge. Hvis vi derimot la antall ulovlige nedlastinger til grunn for beregningen og tar med spill og film, snakker vi om årlige tap for norske rettighetshavere på mange milliarder.

Til tross for hundrevis av anmeldelser av ulovlige fildelere, greier domstolene i Norge ikke å få til mer enn én rettskraftig dom i året. Justisminister Storberget er helt fraværende. Hvilken annen næring kunne ha blitt utsatt for et lignende massivt ran uten at justisministeren hadde løftet en finger?

Partier for fildeling.

Blant de politiske partiene er Venstre og SV for ulovlig fildeling. Rødt sto også på dette standpunktet, men er visstnok i tenkeboksen for å revurdere sin politikk her. Enda har ingen av partilederne gått ut med støtte. Frp har gitt signaler på at de har en klar holdning til eiendomsretten og støtter rettighetshaverne.

Høyres Olemic Thommessen er den eneste politikeren som har vært krystallklar i sin støtte både til åndsverklov og beskyttelse av rettighetshaverne på nettet. Han sier at etterforskning av ulovlig fildelinger er en politisak og har oppfordret andre politikere til å komme på banen og støtte musikkbransjen.

Men oppfordringen har falt for døve ører. Politikernes totale fravær har helt klart en sammenheng med at de er redde for å miste unge velgere. Rart ingen finner det etisk betenkelig å oppfordre til ulovligheter i bytte mot stemmer.

Overser problemet.

Finansminister Kristin Halvorsen, som nylig nektet å imøtekomme et krav fra opphaverne og utøverne om å fjerne moms på CD-er og musikkfiler, bryr seg ikke det døyt om at milliarder av rettighetskroner forsvinner på nettet og unndras beskatning. Hun er som kjent leder av SV, og her er det en åpenbar sammenheng med SVs syn på fildeling, som også støttes av Bård Vegar Solhjell.

En arbeidsplass i kulturlivet er tydeligvis ikke like mye verdt som en i næringslivet. Ranet av rettighetskroner har fått utvikle seg nærmest fritt i ti år. På verdensbasis har salget av innspilt musikk gått ned med 50 prosent i denne perioden, men samtidig har det historisk aldri vært et høyere forbruk av musikk.

Publikum har dessverre vist at de ikke kan håndtere den friheten som ligger i den nye teknologien. Nettet er blitt en global markedsplass og er gjennomkommersialisert. Alle skal tjene penger på musikk, mens de rettmessige eierne ikke skal få betalt. Dette er også kulturpolitikken til SV og Venstre. Trine Skei Grandes retorikk viser dessverre at hun ikke har tatt til seg kunnskap om opphavsretten.

Noen tjener på piratene.

Ulovlig fildeling skaper beviselig formuer på nettet. Pirate Bay og Telenor er bare to av mange aktører som bygger fortjenesten på bruk av andres opphavsrett. Flere land har nå innsett at teleselskapenes virksomhet, ved tilgjengeliggjøring av ulovlige fildelingssteder, strider med nasjonale og internasjonale lover, og velger derfor å stenge tilgangen til dem. I Norge nekter Telenor å følge åndsverkloven og andre lands praksis. Mange rettighetsorganisasjoner har derfor gått sammen og stevner Telenor for retten.

Telenor har stor interesse av at den ulovlige virksomheten på nettet opprettholdes. Beregninger går ut på at 60–70 prosent av all virksomhet er knyttet opp mot ulovlig nedlasting. Dette er hovedgrunnen til at Telenor og andre teleselskaper kan fortsette å selge stadig raskere nettilgang til folk som i hovedsak ikke trenger hastigheten til annet enn tyveri.

Telenor har 50 prosent av det norske markedet, og i 2008 var overskuddet i selskapet nærmere 15 milliarder. I 2007 ble 11,7 millioner filmer fremført ulovlig på Internett. Det er liten tvil om at Telenor skylder musikk-, spill- og filmbransjen penger. Mye penger.

Pirate Bay solgt.

Selve inkarnasjonen av angrepet på opphavsrett og åndsverklov, Pirate Bay, er solgt for 50 millioner norske kroner. Fildelerne har altså skapt en formue på å tilgjengeliggjøre musikk, filmer og spill uten å ha forvaltningsrett til disse. Det hevdes at Pirate Bay har 20 millioner besøkende hver måned. Rundt 4 millioner av disse er nordmenn. De laster daglig ned tre millioner verker.

Utenriksminister Støre dro nylig til Russland for å støtte Telenors sak mot VimpelCom. Kravet om tvangssalg av Telenors aksjepost ble karakterisert som et gedigent ran, ja – ikke ulikt det Telenor legger til rette for mot opphavere og utøvere i Norge. Når vil utenriksministeren engasjere seg i dette ranet?

Støre solte seg i glansen av Grand Prix-seieren og ble gratulert av Russlands statsminister. Interessant er det i denne sammenheng at Rybaks popularitet vil gjennom ulovlig nedlasting skaffe Telenor og den norske stat enda flere ulovlige inntekter.

Lover bot og bedring.

De nye eierne av Pirate Bay lover at de skal omskape nettstedet til et lovlydig nedlastingssted som skal «ha en ny forretningsmodell som tilfredsstiller behovene til alle parter, innholdsleverandører, bredbåndsselskap, sluttbrukere og rettsvesenet» som Global Gaming Factorys sjef Hans Pandeya skriver. Han reiser nå verden rundt for å forhandle med opphavsrettsorganisasjonene.

Det svenske programvarefirmaet GGF får nå full kontroll over The Pirate Bays nettadresser og systemer. Det er altså nettadressene til alle som har vært innom Pirate Bay som er kjernen i firmaets verdi. Det må være særs dårlige nyheter for Elektronisk Forpost, Fri Bit og Sosialistisk Ungdom, som har forsvart Pirate Bay med personvernet som argumentasjon.

Våre styrende myndigheter har gjort det vanskelig å etablere lovlige nedlastingsordninger ved å ikke gå klart ut mot de ulovlige fildelerne. Det er vanskelig å konkurrere mot det som er gratis, men noen tjener formuer på andres rettigheter.