Verdifull kunnskap. Utdanningseksplosjonen i befolkningen, med påfølgende oppvurdering av akademisk kunnskap, har bidratt til å nedvurdere yrkesfagene. Fagarbeidernes arbeidsoppgaver har forandret seg med samfunnsutviklingen, det har også synet på hva som er god og verdifull kunnskap.

Bilmekanikeren med fagbrev må i dag kunne bruke datateknologien til å tolke resultater fra diagnostisering av bilmotorer med datasonder, i tillegg til å være flink til å mekke bil. Kokken skal forholde seg til stadige endringer i kostholdsanbefalinger. Frisøren skal være dyktig innen make-up og styling, men også i markedsføring.

Må kunne mer.

Det er i dag politisk enighet om at fagarbeiderne må kunne mer innen allmennfag. Det som faktisk skjer i yrkesfagopplæringens klasserom og verksteder, hvor yrkesfaglæreren har stor betydning for læringen, er et neglisjert område i samfunnsdebatten og i forskningen. Gjennomføringen av læreplanverket «Kunnskapsløftet i yrkesfag» har fått liten oppmerksomhet. Dette er interessant med tanke på yrkesfagopplæringens status og forholdstall, hvor mer enn halvparten av elevene i videregående skole går på yrkesfaglig studieprogrammer.

Rundt en tredjedel av elevene som starter videregående opplæring, slutter før de har fullført utdanningen. De kan risikere å bli til en ny, tapt generasjon som faller utenfor arbeidsmarked og samfunnsliv. Er Kunnskapsløftet et reelt kompetanseløft for yrkesfag, eller fungerer det som en nedbygging av yrkesfagopplæringen med mindre kompetente fagarbeidere som resultat?

Tafatt utdanningslinje.

Utdanningspolitikernes planlagte tiltak for å bedre frafallet er presentert i Stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» som kom på forsommeren. Det virker som et nokså tafatt forsøk på å bremse denne utviklingen. Ikke ett ord nevnes om lærerutdanningen i yrkesfag, foreskreven medisin forholder seg bare til økte doser av blant annet mer praksis for elevene som er i faresonen for å droppe ut av skolen.

Forskning om frafallet fra videregående opplæring viser at de to viktigste årsakene til at elevene slutter på skolen er karaktergrunnlaget fra videregående skole og foreldrenes utdanningsnivå.

Hvordan skal mer praksis for elevene bøte på mangelfulle forkunnskaper dersom ingen tiltak skjer for å øke yrkesfaglærernes kompetanse? Fagarbeidere trenger også teoretiske kunnskaper, en tømrer må kunne beregne takvinkler og rørleggeren må sette seg inn i våtromsforskriftene. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell uttalte nylig at det må mer praksis inn i yrkesfagene. Javel, mer praksis kan være et gode, men ikke ubetinget. Solhjell sier ingenting noe om kvaliteten på praksisen, ei heller noe om hvordan yrkesfaglærernes kvalifikasjoner skal bedres.

Et stille hamskifte.

Før het det seg at elevene som var flinke med hendene, var tilsvarende teorisvake. For å bli kompetente arbeidstagere og dugelige mennesker dro de til sjøs eller gikk i håndverkslære hos en mester for å få fagbrev. Dersom yrkesfagenes status er nedadgående, vil også fagarbeiderstatusen og de formidable kunnskapene som fagarbeiderne besitter, undergraves. Elevene som tar yrkesfag er den fremtidige arbeiderklassen som burde få gode nok kunnskaper innen yrkets praktiske og teoretiske aspekter til å utvise stor yrkesstolthet.

Hvem skal så bygge landet dersom yrkesfagene ikke prioriteres og elevene ikke fullfører utdanningsløpet med fagbrev? Vi kan ikke basere oss på at globaliseringens velsignelser med arbeidsinnvandring og kunnskapsregimet vil skaffe oss tilstrekkelig faglært arbeidskraft til å ta vare på oss når vi blir gamle, til å bygge hus og veier.

Et samfunn som bare satser på, og premierer, kunnskapsarbeidere med vag kompetanse, overser at sentrale arbeidsoppgaver som fremmer samfunnsutviklingen utgår fra praktisk erfaring som krever utdanning.

Kultur basert på erfaring.

Hva slags kunnskap som anses som god og samfunnsnyttig, forandrer seg, også i yrkesfagene. Hva er den mest vesentlige kunnskapen yrkesfagelevene skal tilegne seg for å beherske et fremtidig arbeidsliv? Yrkesfaglærere jeg har intervjuet fremhever enkelte grunnleggende verdier som vesentlige for å kunne bli en god fagarbeider: Å komme seg på arbeid til avtalt tid, samarbeidsevner, praktiske ferdigheter og særlig gode kunnskaper innen yrkesfaget. Flere av disse forutsetningene for et vellykket arbeidsliv som fagarbeider står i kontrast til ungdomskulturens underholdningsmedier og idealer om selvrealisering.

Dannelse for livet.

Gode yrkesfaglærere vil ikke kunne utkonkurrere ungdomskulturens fristelser, men kan formidle solid fagkunnskap kombinert med pedagogiske metoder som tilrettelegger for læring ut fra elevenes forutsetninger. Yrkesutdanning er også dannelse for livet, med praktiske og allmenne kunnskaper for mennesker som deltar i og utvikler en kunnskapskultur basert på erfaring.

Et virkelig kunnskapsløft.

Det er på tide at yrkesfagopplæringen og yrkesfaglærernes virke og utdanning flyttes inn i søkelyset, fordi dette handler om kvaliteten på kritisk kompetanse i praktisk samfunnsbygging. Vi har nok kunnskapsarbeidere som bidrar til kulturell verdiskapning og omdømmebygging.

Nå trenger vi et kompetanseløft i utdanningen av essensielle fagarbeidere. Et godt eksempel på en kvalitetsutvikling av yrkesfagopplæringen i Norge i et globalt perspektiv er deltagelsen i verdensmesterskapet i yrker, World Skills, i Calgary 1.–6. september. Norske yrkesfagelever er fremtredende deltagere i World Skills, hvor det konkurreres innen 40 ulike yrker.

Yrkesfagopplæringen og yrkesfaglærerutdanningen står foran store utfordringer ved å gjøre utdanningen relevant for de arbeidsoppgavene de fremtidige fagarbeiderne skal kunne utføre.

Den ferske forskningsrapporten ITU Monitor 2009 om skolens digitale tilstand, viser at yrkesfagelevene har lavere digital kompetanse enn elevene ved studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Dette er alvorlig, og IT-kompetansen til yrkesfagelevene må heves. Det bør derfor stilles krav til allerede dyktige yrkesfaglærere om en bedre integrering av forskningsbasert kunnskap i undervisningen, slik at fremtidige fagarbeidere blir kompetente og ansettelsesbare.

Et godt utgangspunkt vil være å styrke yrkesfagopplæringen og yrkesfaglærerutdanningen med kunnskapsmessige og økonomiske rammebetingelser. Da kan Kunnskapsløftet bli et reelt kompetanseløft og ikke bare et fiffig utdanningspolitisk skinngrep for å få flere elever gjennom videregående skole uansett læringsutbytte.