Feil vei. Den gale veien likestillingen tok var den mest bokstavelige. Den trodde likestilling betydde at vi skulle bli like. Det er samme feil som ofte begås i utdanningspolitikken vår.

Likestilling er mer enn like muligheter, rettigheter og plikter, som likestillings- og diskrimineringsombudet skriver i sin kronikk i Aftenposten 30. september. Rent biologisk har kvinner andre muligheter, rettigheter og plikter enn menn. En kvinne kan bli mor og få en plikt til å amme sitt barn, hvis hun kan. Hun har da også rett til å være sammen med sin baby, akkurat som babyen har en naturlig rett til å være sammen med henne.

Verdisetting.

Dette skal ikke kvinnen lide for, hverken når hun får pensjon eller når hun mottar sin lønn. Når vi plasserer en kvinne på den ene siden av vekten og en mann på den andre, så skal de veie like mye. Det er jobben til likestillings- og diskrimineringsombudet å passe på. I praksis betyr ikke dette at vi må utforme barselpermisjonen til å bli interessant for menn.

Det betyr at verdisettingen må justeres. Kvinnen skal kunne realisere seg selv på livets forskjellige arenaer og være like mye verd selv om det viser seg at hun på disse områdene, enten det er i arbeidslivet, under utdannelsen eller i hjemmet, samt i prioriteringen dem imellom, utviser og realiserer kvinnelige verdier. Det er den muligheten likestilling må åpne for. Hvis den ikke gjør det, har vi bare gått fra en form for tvang til en annen.

Det vi trenger er:

Lønn.

Kraftig lønnsøkning for typisk kvinnelige yrker. En sykepleier gjør mer nytte enn en egoistisk forurensende kapitalist, så hvorfor er lønnsfordelingen motsatt? Vi skal ikke rekruttere oss vekk fra omsorgsfulle stillinger og livsstiler, vi skal bare ha flere pensjonspoeng og bedre lønn.

Full lønn for deltidsarbeid når vi har små barn, så vi kan utfolde vår moderlighet uten økonomisk tap. Da trenger heller ikke pappaen jobbe så mye overtid for å forsørge familien.

Livserfaring.

Automatisk lønnsøkning for gjennomført svangerskapspermisjon. Å bli og å være spedbarnsmor gir uerstattelig verdifull livserfaring. Gjennom morskapet utvikler kvinnen menneskelige kvaliteter og en praktisk fornuft som overgår det meste av instrumentell karrièreintelligens. Disse egenskapene gir avkastning i yrkeslivet, om enn ikke i profitt, så i livskvalitet (og er det ikke i bunn og grunn det vi egentlig vil ha?)

Kompensasjon til alenemødre, så de kan leve selvstendige liv uten å straffes med et økonomisk lavmål. Alenemoren beviser at vi nå kan få både jobb, barn og utdannelse nesten uten mannen. Men frihet? Når imellom økonomisk tortur og tidsklemma skulle hun ha tid til utfolde den?

Innvandrerkvinner.

Respekt for og dialog med hjemmeværende innvandrerkvinner. Disse kvinnene har i behold nettopp de kjerneverdiene vår likestilling har mistet, fordi noen feminister kastet dem på dynga. Ved å engasjere disse kvinnene i debatt på sine egne premisser vil vi både bidra til den aller viktigste kampen for likestilling, samtidig som vi kanskje kan finne den rette veien videre sammen.

Å ta vare på familien sin fremfor å forfølge «sine egne mål» blir ikke bare møtt med mangel på forståelse, men det er i tillegg blitt politisk ukorrekt. Egne mål er ikke nødvendigvis egoistiske. Men de fleste kvinner vil faktisk heller oppleve at barna deres vokser opp enn å sitte på et kontor.

Menneskelighet.

At kvinner har lyst til å være gode mødre er mer enn plikt og rett. Det er menneskelig. Ved å bevare og tilrettelegge for kvinnelighet i samfunnet bevarer vi også vår menneskelighet.