Les også: Vil ha museum som gravhaug

Problemer. Snart vil kunnskapsministeren legge frem sin beslutning om Kulturhistorisk museum/vikingskipenes fremtid. Her er listen over problempunkter dersom Bygdøy velges:

1. Klimatisering ikke utredet.

Alle fagpersoner mener at klimatisering av Vikingskipshuset må til hvis skipene skal være der. Kan det ikke gjøres uten å endre huset mer enn en fredning tilsier, kan fredningen stå i motsetning til bevaring av skipene.

2. Sikkerhetstiltak ikke utredet.

Sikkerhet fremheves i rapportene som det vanskeligste å forbedre i et så trangt hus. Tiltak kan være innglassing og å begrense antall besøkende. Dette kan stride mot ønsket om å beholde tilgjengeligheten til Norges viktigste kulturhistoriske attraksjon.

3. Estetiske endringer ikke utredet.

Klimatisering og sikkerhetstiltak kan føre til endringer som svekker samspillet mellom skip og interiør. Hvis bevegelseshemmede skal kunne se opp i skipene, må balkongene utvides og tilføyes ramper eller heiser. Dette vil ytterligere endre interiøret.

Riksantikvaren vil frede hus og skip som enhet, noe som vil låse skipene til bygningen for all fremtid. Motstandere mener at fredning gjør skipene mindre viktige enn bygningen og at tiltak for å ta vare på skipene kan bli hindret i fremtiden. Fredning er ingen nødvendighet for at skipene fortsatt skal være der de er. Riksantikvarens rett til å frede Vikingskipshuset med skip er omstridt.

4. Faren ved nybygg ikke utredet.

Selv bare et utvidet Vikingskipsmuseum (for ikke å snakke om hele Kulturhistorisk museum) nødvendiggjør nybygg nær Vikingskipshuset. Graving for nybygg medfører normalt rystelser. Sledene og vognen tåler ikke slike rystelser og vil være uheldig for skipene. Selv med teknikker som reduserer rystelser, skal det i løpet av en anleggsperiode ikke mer enn ett uhell til med uopprettelig konsekvens.

Hvis skipene uansett må løftes, bør de da flyttes? I en anleggsperiode kan det være nødvendig å løfte vikingskipene opp og kanskje ut av bygningen. Utredningene påpeker at den største risikoen er idet en løfter. Da oppdages om bærebåren trykker noe sted. Når skipene først hviler i båren, er flyttingen mindre problematisk. Mange er motstandere av å flytte skipene på grunn av risikoen. Hvis risikoen må tas uansett, skal skipene flyttes på plass igjen eller til Bjørvika?

5. Riksantikvaren i strid med seg selv?

Riksantikvaren pålegger natur- og bebyggelse på Bygdøy sterke restriksjoner, men åpner samtidig for museal ekspansjon. Det er ikke utredet hvilke langsiktige tiltak som eventuelt bør utløses dersom museenes naturlige behov for utvikling, kombinert med økt bruk av Bygdøy som utfluktsmål over tid, vil stride mot verne- og beboerinteresser.

Nye museer bygges for 50–100 år. Søkes nå infrastrukturløsninger som kan absorbere 50–100 års utvikling? Besøkstallet på Vikingskipshuset passerte 100000 i 1956. Trodde noen den gang på en halv million bare 40 år senere? En opprustning av vikingutstillingen vil føre til et hopp i besøkstallet. Føy til resten av Kulturhistorisk museum og økningen blir formidabel. Effekten av en fremtidig sterk publikumsøkning i alle de seks museene på Bygdøy er ikke utredet.

6. Suksess alltid et problem?

Nye museer bygges ikke for å være stengt det meste av døgnet. De skal være kulturhus som brukes fra morgen til kveld. De skal skape spinoffeffekter som serveringssteder og butikker og skal være lette å nå for så mange som mulig. Tatt i betraktning at jo større suksess, desto større problemer på Bygdøy, mens jo større suksess, desto større velsignelse i bysentrum, må en stille krav til solide begrunnelser for å velge Bygdøy.

7. Tilbake til utgangspunktet?

Et valg av Bygdøy som ikke i tilstrekkelig grad er basert på utredninger og avklaringer av spørsmål som disse, kan resultere i en lang etter-vedtaksprosess som i verste fall fører oss tilbake til utgangspunktet etter at Bjørvika-tomten for Kulturhistorisk museum er disponert for andre formål.