Bør Medietilsynets oppgaver overføres til NRK? Spørsmålet er meningsløst. Knapt noen vil finne på å stille det. Men på bibliotekfeltet stiller kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) et slikt spørsmål og besvarer det med ja! For hun har nå bestemt at bibliotekoppgavene som ABM (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) har tatt seg av, skal overføres Nasjonalbiblioteket. Det dreier seg om utviklingsoppgaver, forvaltning av midler til prosjekt og utviklingsarbeid rundt om i Bibliotek-Norge, forvaltning av bibliotekloven for å nevne noen eksempler.

Det er faktisk som å overføre Medietilsynets oppgaver til NRK. For slik NRK er en operativ aktør på mediefeltet med egeninteresser, er Nasjonalbiblioteket en operativ aktør på bibliotekfeltet, med egeninteresser. NRK skal produsere et best mulig programtilbud – Nasjonalbiblioteket skal produsere best mulig nasjonalbibliotektjenester. Ingen av dem er egnet som upartiske forvaltningsorgan på sine felt.

Huitfeldts argumenter

Kulturministeren har to argumenter: Det ene – fremført i Kulturnytt 18. februar – er at den sparer oss for to sett forvaltningsorganer for folkebibliotekene – ABM og Nasjonalbiblioteket. Det andre er at det vil gi oss bedre bibliotektjenester.

Det første av disse argumentene bygger på kunnskapsmangel hos en fersk minister. Nasjonalbiblioteket har aldri hatt forvaltningsoppgaver på folkebibliotekfeltet. Kunnskapsmangelen kan unnskyldes. Men det kan ikke unnskyldes at hun ikke åpner opp for en offentlig debatt som kunne virket korrigerende.

Bedre tjenester?

Hva så med bedre bibliotektjenester?

Statsråden påstår at omorganiseringen vil gi et slikt resultat; hun sier ikke noe om hvordan. Det må vi kunne forlange at hun gjør. La oss peke på noen spørsmål hun må kunne svare på:

Nok av utfordringer

Bibliotekmeldingen fra 2009 har ambisiøse mål for folkebibliotekene. De skal utvikles til allsidige digitale og fysiske møteplasser for kultur, litteratur og læring; de skal nå ut til alle befolkningsgrupper, de skal være arenaer for integrering. Disse målene krever et slagkraftig statlig bibliotekorgan som kan støtte og stimulere bibliotekene. Hvordan kan en fragmentering av det miljøet som er bygd opp i ABM-utvikling gi bedre muligheter i så måte? Kan et nasjonalbibliotek som har nok av utfordringer med hensyn til egen tjenesteutvikling, ha tilstrekkelig fokus på disse oppgavene? Det må Anniken Huitfeldt forklare oss.

Siden ABM-meldingen ble lagt frem i 2000, har grunnlaget for politikken på feltet vært at arkivene, museene og bibliotekene må sees i sammenheng. Man kan ha innvendinger mot denne politikken, men den bygger på en prinsipiell argumentasjon som er til å forstå. Hvorfor er den ikke lenger aktuell? Det må Anniken Huitfeldt forklare oss.

I flere tiår var et hovedspørsmål i bibliotekpolitikken hvordan man kunne oppheve dragkampene mellom folkebiblioteksektoren underlagt Kulturdepartementet, og fagbiblioteksektoren underlag Kunnskapsdepartementet. ABM, som forholder seg til begge departementene, var ment å være et svar på det. Det er kommet signaler som tyder på at fagbibliotekene, som en følge av nyordningen, orienterer seg tilbake mot Kunnskapsdepartementet. Den gamle splittelsen kan komme tilbake. Ønsker statsråden det?

Og hva mener egentlig Nasjonalbiblioteket om folkebibliotek? I en artikkel i Nasjonalbibliotekets eget tidsskrift NB21 beskrev assisterende nasjonalbibliotekar for et par år siden det fysiske biblioteknettverket som et logistikksystem som er i ferd med å miste sin relevans. Når bibliotekene utvikler seg til møteplasser og legger til rette for integrering, akkurat det bibliotekmeldingen ønsker mye mer av, er det bibliotekarene som meler sin egen kake. Synspunktene er på kollisjonskurs med bibliotekmeldingen. Men de er også i strid med hva vi vet om hvordan bibliotek tas i bruk. Svært mange bibliotekbesøk, kanskje de fleste, er ikke knyttet til lån av bøker.

Er det betryggende å overlate ansvaret for folkebibliotekene til en institusjon der toppledelsen huser slike tanker?