I neste uke går den årlige prisutdelingen Gullstikka av stabelen i Oslo. I syv år har prisutdelingen, i regi av norske spilldistributører, delt ut priser til årets beste spill. Det startet som en intern bransjefest, prøvde seg så som en folkefest med både VG, Dagbladet og NRK som samarbeidspartnere rundt nettoverføring og mediedekning, og er nå tilbake som en ren bransjepris igjen.

Det er nok til det beste.

Pussig.

Det har nemlig alltid føltes rart med en norsk prisutdeling som nesten utelukkende deler ut priser til utenlandske spill. Det blir som om Amanda skulle konkurrert med Oscar-utdelingen og gitt ut priser til de største internasjonale kassasuksessene. Spillinteresserte som har fulgt de TV- og nettoverførte Gullstikka-utdelingene, har også reagert på at det er de norske distributørene av spillene som har kommet på scenen og mottatt priser på vegne av amerikanske og japanske spillutviklere. Å takke salgsavdelingen og butikkene for god innsats med å selge Grand Theft Auto er vel neppe noe som har interesse for andre enn de som jobber i bransjen.

Reklame.

Men nå er altså utdelingen nok en gang et bransjearrangement, lukket for publikum. Men likevel er det en overvekt av priser som skal deles ut til utenlandske spill i ulike kategorier. Det er selvsagt forståelig, i og med at det er spilldistributørene som står bak utdelingen, og at disse gjerne vil ha litt ekstra reklame for produktene sine.

Mer norsk.

Men resultatet er en prisutdeling som hverken er fugl eller fisk. Ønsker arrangørene å lage en bransjeprisutdeling, må de tenke ut over grossistenes interesser og utvide bransjebegrepet ved å inkludere det voksende spillutviklingsmiljøet i Norge.

Del ut priser til det mest lovende norske spillprosjektet, det beste norskutviklede spillet, den beste norske utvikleren, og så videre. Følg opp med priser til butikker, reklamestunt, medier, spillanmeldere salgsavdelinger og så videre. Lei inn profesjonelle til å vurdere nominerte og kåre vinnere.

Ton ned fokuset på de internasjonale spillene, og forsøk å skape interesse rundt det som faktisk skjer i Norge, og det vi kan belønne her i landet, i stedet for å dele ut pris nummer 243 til Modern Warfare 2. Først da vil Gullstikka, som utdeling, bli spennende for andre enn de som jobber i spillbransjen.