Nettbaserte rekrutteringsløsninger er nå det vanligste verktøyet for utlysning av stillinger. Teknologien som i utgangspunktet kan gavne både arbeidsgiver og -søker, blir imidlertid misbrukt, og det er jobbsøker som sitter igjen med svarteper. I sin iver etter å følge med i tiden og forvente effektivitet, har mange arbeidsgivere tatt seg såpass til rette at jobbsøking er blitt en strabasiøs øvelse.

Sisyfos

De som har vært gjennom en periode med jobbsøking anno 2010, vet hva jeg mener. Det finnes en grense for hvor mange ganger du kan opprette ny brukerkonto og plotte inn personalia og CV, før du føler deg som et offer for moderne teknologi.

Med mindre søknaden går til en arbeidsgiver du tidligere har søkt til, eller at arbeidsgiver benytter Webcruiter, må du gang på gang finne opp kruttet på ny. Ved ikke å benytte samme e-rekrutteringsløsning har arbeidsgiverne i realiteten gitt jobbsøker rollen som Sisyfos.

Gjenbruk

Utover de bedriftsspesifikke og kommunale/fylkeskommunale løsninger er det to store aktører som skiller seg ut: Easycruit og Webcruiter. Har du søkt en stilling f.eks. i Nav (Easycruit) og deretter ønsker å søke på en stilling i Statens vegvesen (som benytter samme løsning), må du faktisk registrere personalia og CV på ny. Utrolig, men sant – og på ingen måte lett. Hvis du tidligere har søkt jobb f.eks. i Politiet (Webcruiter) og så søker en jobb i Arbeidsdepartementet (også Webcruiter), kan du gjenbruke forrige CV. Å velge en avleggs løsning som Easycruit når man har Webcruiter, er en særdeles dårlig vurdering sett fra jobbsøkers ståsted.

Useriøst

En arbeidsgiver ønsker å finne gode folk – og vice versa. På samme måte som jobbsøker legger flid og ressurser i å fremme sitt kandidatur, bør arbeidsgiver fremstå mest mulig profesjonell. Ved å benytte ikke-gjenbrukbare e-løsninger, utviser man et såpass dårlig skjønn og en manglende respekt for jobbsøker, at det fremstår som relativt useriøst. Skulle jeg som jobbsøker ha lagt listen på samme nivå, ville jeg skrevet ut søknaden på papir, ringt arbeidsgiver og bedt dem hente søknad og CV hjemme hos meg.

Regelverket

Hva offentlige etater angår, så legger Statens personalhåndbok visse føringer for bruk av elektroniske løsninger. Under pkt. 2.3.1.6 «Rekruttering gjennom elektroniske medier», står det blant annet at utlysningen ikke bør gå lenger enn å be om at søknader sendes i elektronisk form, eventuelt oppfordre til dette, og at elektronisk søknad ikke bør være eller fremstå som eneste mulighet. På tross av dette, presiserer mange at bare elektroniske søknader (ikke e-post) vil bli vurdert. De som nøyer seg med å anbefale bruk av e-løsningen, ignorerer e-postalternativet og viser til gammeldags brevpost.

Det er ikke gitt noen sentrale bestemmelser om bruk av spesielle leverandører av rekrutteringsverktøy. Det er opp til hver enkelt virksomhet å vurdere ut fra sine egne behov og ønsker. Her bør Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kirkedepartementet – som blant annet har ansvaret for IKT-politikk – legger føringer for det offentliges bruk av elektroniske rekrutteringsløsninger. Jeg stiller store spørsmål ved helhetstenkningen, eller den manglende sådan, som ligger til grunn for det teknologiske frislippet jeg her har beskrevet.

Mulige tiltak.

For å få en slutt på dagens urimelige utlysningspraksis, foreslår jeg følgende tiltak:

Benytt bare Webcruiter. Der Easycruit representerer avleggs teknologi, er Webcruiter gjenbrukbar og således til nytte for både arbeidsgiver og -tager.

Benytter du ikke Webcruiter, bør du i det minste gi jobbsøker muligheten til å sende søknad pr. e-post. Hvis du frykter at mange da heller vil benytte e-post, skulle dette tilsi at din e-løsning ikke er særlig brukervennlig.

Egen løsning

Slutt å tro at din organisasjon er så unik at du må ha din egen løsning. Hver ny e-løsning representerer et tilbakeskritt for jobbsøker. Det er lite trolig at din organisasjon er mindre homogen enn jobbsøkerne – som alle kan benytte én og samme løsning.

Departementet og de øvrige arbeidsgiverorganisasjonene bør legge føringer for en brukervennlig IKT-praksis. Dagens situasjon er uholdbar.

Hver gang jeg bes opprette en ny profil og fylle inn data som allerede er registrert i 15 forskjellige CV-databaser, må jeg klype meg selv i armen og se på kalenderen. Jo da, den viser faktisk 2010. Det skulle man ikke tro.