HVA ER DET BESTE og verste med kapitalismen? Dette er første spørsmål i Dagens Næringslivs serie med sommerintervjuer. Det mest vanlige svaret har vært dette: Det beste med kapitalismen er at den skaper vekst og velstand. Det verste med kapitalismen er at den skaper større forskjeller.

Jeg er enig i at kapitalismens største seier er den enorme velstandsveksten. Inntekten per capita er tidoblet de siste to hundre årene, samtidig som befolkningen har vokst med fem milliarder. Bare de siste tiårene har mange hundre millioner mennesker fått muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom. Mange land blir nå så raskt mer velstående at det bidrar til å endre maktbalansen i verden.

Kapitalismen er altså ikke et nullsumspill. Alle kan bli rikere samtidig. Periodevis er det tilbakeslag, og det skaper lett misnøye og konflikt, fordi det blir mindre å fordele. Dette ser vi blant annet. i Hellas i dag.

Men skaper kapitalismen større forskjeller?

Alle blir rikere

I en viss forstand er det riktig. Selv om alle blir rikere samtidig, blir ikke alle like rike. Jeg mener likevel at svaret må nyanseres.

Ser vi på forskjellene mellom land og regioner, blir forskjellene mindre. Det er de fattigste landene i verden som nå vokser mest, mens de rikeste landene vokser minst. G7-landenes andel av verdens velstand er sunket fra 68 prosent i 1993 til 53 prosent i 2008. Verdens «rikmannsklubb» betyr stadig mindre relativt sett, mens verdens fattige land betyr mer. Det skjer altså en global utjevning, jo større spredning kapitalismen får.

Forskjellene øker

Ser vi på forskjellene mellom mennesker innad i et land, kan det likevel sies at forskjellene øker. Ikke fordi de fattigste menneskene blir fattigere, men fordi noen få mennesker blir ekstremt rike. Om det er et problem, avhenger av hvordan de rike er blitt rike. Det er klart urettferdig hvis forskjellene er et resultat av ulike spilleregler og manglende likhet for loven. Det er heller ikke rettferdig, dersom ikke alle får de samme mulighetene, for eksempel til utdanning.

Men kapitalismen skaper ikke bare større forskjeller. Den skaper også mindre forskjeller og større likhet. Et land som løsriver seg, for eksempel fra diktatur og planøkonomi, eller fra et førkapitalistisk system, opplever ofte større ulikhet, fordi noen blir rikere eller mye raskere rike enn andre. Men over tid skapes det større likhet, både fordi landet får råd til å drive fordelingspolitikk, og på grunn av kapitalismen selv. IKEA har antagelig vært et mye viktigere «fordelingspolitisk virkemiddel» i mange land enn mye av politikken har vært.

Når mange klager over at kapitalismen skaper større forskjeller, kan det for øvrig etterlate inntrykk av at det finnes andre økonomiske systemer som ikke skaper like store forskjeller. Men de finnes tross alt ikke.

Til syvende og sist er det ikke de økonomiske forskjellene som er viktigst, men forskjeller i levestandard i form av helse, levealder og tilgang til rent vann. Og målt på denne måten er det heldigvis ingen tvil:

Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.