La oss gjøre et tankeeksperiment:

Vi tenker oss at politikerne starter med blanke ark og at det hverken finnes slette- eller lagringsplikt for trafikkdata. For øvrig er de faktiske forhold som i dag: Loven gir politiet adgang til å få utlevert trafikkdata for å etterforske kriminalitet. Politiets anmodninger kontrolleres av domstolen. Utlevering skjer ca. 2000 ganger pr. år. Sakene gjelder blant annet datainnbrudd, overgrepsbilder av barn, kriminelle nettverk som tømmer bankkonti eller formidler barn som er tilgjengelige for «lån» og misbruk. Politikerne har i mange år oppdatert straffeloven for å sikre at den rammer kriminalitet på Internett.

Obligatorisk plikt

Så tenker vi oss at en politiker foreslår å innføre obligatorisk plikt til å slette trafikkdataene umiddelbart etter at brukeren har logget seg av Internett. Formålet er å sikre personvernet. Politikeren er både velinformert og redelig og opplyser at sletting har en bivirkning, nemlig at rettshåndhevelsen på Internett må bortfalle fordi det blir umulig å finne ut hvem lovbryterne er.

Straffritt

Kriminalitet vil derfor kunne pågå straffritt. Likevel bør sletteplikt innføres, fordi personvernet er av uvurderlig verdi, og uansett er det urealistisk å tro at man noensinne kan bringe kriminaliteten ned på null. Vel er seksuelle overgrep mot barn ille, men slik kriminalitet har skjedd siden Adams tid og vil aldri helt opphøre uansett hvilke tiltak som settes inn. Personvernet kan ikke ofres for å nå urealistiske kriminalpolitiske mål.

Ville et slikt forslag sanket stemmer? Ville velgerne tenkt at forslaget innebar ansvarlig politikk? Jeg tror mange ville tenkt at riktignok er personvernet viktig, men hensynet kan ikke gis så stort gjennomslag at alvorlig og hyppig forekommende kriminalitet lates straffri.

Misbruksfaren

Samtidig ville man nok frykte misbruksfaren. Dataene kan jo opplyse hvem som var på nettet og hvor man oppholdt seg. En annen politiker kommer derfor med et forslag som inviterer til kompromiss: I og med at trafikkdataene er nødvendige for å etterforske alvorlig kriminalitet bør de være tilgjengelige for politiet. Men også personvernet må ivaretas. Siden kriminalitet vanligvis ikke kommer umiddelbart til politiets kunnskap, og det kan være behov for å se på trafikkdata tilbake i tid, bør lagringstiden for eksempel begrenses til ett år. Deretter bør personvernet gå foran og dataene slettes. Kombinasjon av lagrings- og sletteplikt gir et balansert regelverk.

Et uføre

Over til dagens debatt: Politikerne har havnet i et uføre fordi definisjonsmakten er tatt av dem som mener at spørsmålet gjelder lagringsplikt. Politikerne er opprådde, for ingen vil innskrenke personvernet. Men behovet for lagring skyldes en sletteplikt som ble innført i 2003. Ved å se de to pliktene i sammenheng, er spørsmålet om slettingen bør utsettes noe i forhold til i dag. En slik regel vil ha bedre kvalitet, fordi den inkluderer flere viktige hensyn enn den ubetingede sletteplikten gjør.

Lov og orden

Det er viktig å ha et lovverk som ikke bare kriminaliserer, men også gir mulighet for å håndheve lov og orden. Utsatt sletting vil ikke redusere internettkriminaliteten til null, men er en forutsetning for rimelig grad av rettshåndhevelse.

Manglet strategi

Sletteplikten kom etter samarbeid med stor politisk gjennomslagskraft mellom de europeiske datatilsynene. Politiet sto utenfor det europeiske fellesskapet og manglet fullstendig en strategi for å kommunisere behovet for dataene. Det er en myte at Datatilsynet taper de viktige slagene. Hensynet til personvernet er bevisstgjort og har lenge vært på stor fremmarsj i praktisk politikk.

Vrien situasjon

Personvernet er ikke en trumf som slår ut alle andre hensyn. Det glemte politikerne ved innføringen av sletteplikten og nå er situasjonen vrien. Men samfunnsgevinsten ved klok lovgivningspolitikk er stor. Gevinsten er et balansert lovverk som sørger for lov og orden på Internett som på andre samfunnsarenaer. Dette skjønner velgerne.