Fredag ettermiddag fortalte aftenposten.no om den hittil siste saken: Uteliggeren Paul Paulsen hevder å ha blitt utsatt for brutal vold i en undergang ved Oslo S . Vaktselskapet Hafslund avviser hele saken. «Junkier juger alltid», sier den ene vekteren. En journalist som var på stedet, med kamera, støtter imidlertid uteliggerens versjon. Nå har journalister trolig bare marginalt høyere status i vekterbransjen enn løse eksistenser. Min kommentar vil neppe endre på det. For jeg tror mer på de mange historiene fra gaten enn på vaktselskapenes bortforklaringer.

Bransje i rask vekst

Vekterbransjen må rett og slett begynne å rydde opp i egen maktutøvelse. Den ekstremt raske veksten i bransjen for privat sikkerhet har ført til at ikke alle aktører er seriøse. Og det finnes mange enkeltansatte som overhodet ikke vet hvor grensen går mellom akseptabel og ulovlig maktutøvelse. Fredagens vekterhendelse hadde usedvanlig dårlig timing. Få timer senere, på utestedet Blå, inviterte nemlig gatemagasinet «= Oslo» til seminar om nettopp trygghet i det offentlige rom. Det bragte sammen folk som sjelden snakker med hverandre som likeverdige: Vektere, politifolk og rusavhengige fra gatene. Blant 200 deltagere var det påmeldt et tyvetall bare fra vaktselskapene. De to som tok ordet, greide ikke å redusere den mistillitskløft som eksisterer mellom vaktselskapene på den ene siden, og organisasjoner som kjenner de rusavhengiges hverdag og ikke minst gatefolket selv, på den andre. Gjennom en rekke konkrete historier fra enkeltpersoner med tung erfaring fra Oslos gater, fikk jeg et inntrykk av vektere som tar seg frekke friheter, driver privat renovasjonsvirksomhet og innskrenker det offentlige rom. Alt dette på vegne av forretninger og bedrifter som har betalt dyrt for orden og sikkerhet. Og de får «varen» levert fra en bransje med knallhard konkurranse og behov for å bevise at den gjør jobben skikkelig. I dag finnes det flere vektere enn politifolk i Norge. Men noen av samfunnets mest utsatte grupper betaler en del av den private sikkerhetens høye pris.

Historiene bekreftes

Hvis bare en liten del av historiene som nå kommer frem, er riktige, er det fortsatt ytterst alvorlig. Og det er dessverre ingen grunn til å avvise dem, selv om svært få av tilfellene blir politianmeldt og derfor forblir usynlige. For historiene fra Oslos gater blir bekreftet og støttet av både private hjelpeorganisasjoner og offentlige instanser, som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Utekontakten og Gatejuristen. Det er bare vekterbransjen selv som ikke innser alvoret – kanskje fordi det er noen av samfunnets mest stigmatiserte det handler om? Enkelte vektere behandler hver dag narkomane og uteliggere som dritten under skoene dine. Endel av dem elsker å leke politi, til tross for at de ikke har større fullmakter enn en hvilken som helst annen borger. Hvor godt sjekker egentlig vaktselskapene at de ikke tiltrekker seg tvilsomme personer? Flere politikere deltok på «= Oslo»s gateseminar fredag. Jeg utfordrer med dette to av dem, justisminister Knut Storberget (Ap) og Oslos byrådsleder Erling Lae (H), til å kalle sammen vaktselskaper, politi, hjelpeorganisasjoner og rusavhengige snarest mulig for å svare på spørsmålet: Hva kan gjøres for å hindre maktmisbruk fra vektere?