MENINGER VI IKKE HAR. Nils Christie tillegger min familie meninger og holdninger vi ikke har i debattinnlegg 27. januar og 3. februar, etter at min mann Bjarne Hjeltnes skrev en kronikk om saken 20. januar og 31. januar.For det første ble vi ikke krenket av rettergangen i rettssaken. Men det var selve straffeutmålingen som opplevdes krenkende for Kristians minne. Et ungt menneskeliv er krenket til døde. Den lave straffen for grov legemsbeskadigelse med døden til følge, må gi et varselsignal om at noe er alvorlig galt med vår rettsoppfatning. Vi har fått god hjelp av bistandsadvokat og aktor både før, under og etter rettssakene.
Vi ble hørt.
Politiet har fra dag én vært flink til å informere oss underveis i etterforskningen. Mannen min, Bjarne Hjeltnes, forklarte seg i retten og ble hørt. I fortvilelse gråt jeg ut i rettssalen, uten å bli avvist. Jeg har heller ingen problemer med å se tiltalte og hans families situasjon. Jeg var i kontakt med moren til tiltalte. Christie trekker slutninger av hva vi som familie tenker uten å vite bedre. Dette er å undervurdere oss som pårørende og samtidig undervurdere gjerningsmannens evne til å ta innover seg det grusomme han har gjort. Christie tillegger vår familie et snevert hevnmotiv når vi går ut med vår historie. Christie kan ikke ha lest hva som står skrevet. Vi har aldri ment at gutten som slo Kristian skal pines og plages i fengsel, vi har ikke noe ønske om hevn. Imidlertid holder det ikke at gutten sier han er lei seg for det som skjedde med Kristian. Å være lei seg er ikke det samme som å ta innover seg den faktiske handling som har funnet sted, i all sin grusomhet.
8000 reiste seg.
Vi gikk ikke i demonstrasjonstog, men i tippeligakampen mellom Lillestrøm og Viking på Åråsen stadion 3. august 2005 ble det holdt en appell med et minutts stillhet. 8000 tilskuere sto opp og markerte sin avstand til vold og mintes Kristian på en verdig og flott måte. Jeg har selv deltatt i konfliktråd og vet at det kan ha sin verdi. Da jeg deltok gjaldt saken tagging på offentlig eiendom. I slike saker fungerer konfliktråd utmerket. Men Christie tar fullstendig av og er ikke troverdig når han mener at alvorlige straffesaker som vår skal bringes inn for konfliktrådet. Jeg antar at gjerningsmann sitter og lyver i konfliktrådet som de gjør i rettssalen. Det vil bli en absurd seanse.
En lang vei.
Om det skal trekkes inn konfliktråd, må det bli i etterkant av en rettergang. Alle som arbeider med voldskriminalitet vet at unge voldsutøvere ikke er noen søndagsskolebarn som lar seg irettesette av moralens pekefinger gjennom en streng og myndig voksenperson alene. Mennesket har i seg kime til endring. Unge lovovertredere må ofte gå en lang vei for å endre sin destruktive adferd. Fengsel kan være eneste alternativ når ingen andre virkemidler har vist seg å være tilstrekkelig.Hvis signalene til unge lovovertredere er at de slipper unna med ett år i fengsel for å slå ned og drepe et menneske - hvilke moralske verdistandarder er vi med å sette da? Jeg trodde retten skulle være den øverste myndighet i straffesaker og vise hvilke verdier vi ønsker å ha i vårt land.Tar jeg feil?
Kommentarer