Å velge seg et bedre liv

I likhet med andre kvinner kan prostituerte velge seg et bedre liv enn fornedrelsen. Janne, lederen for PION, har visst selv gjort det. Hun bør fortelle andre at de også kan slutte. Akkurat som anorektikeren må begynne å spise selv, må prostituerte begynne å arbeide for vanlig lønn og ta ansvar for seg selv som person. På flyturer lærer vi at i tilfelle ulykker skal vi ta på oss våre egne surstoffmasker før vi hjelper andre. Her i landet slåss man om å ta masken på de andre.

De har et valg.

Mine synspunkter utløste aggresjon hos to mannlige psykologer, Peder Kjos og Thore Langfeldt. De likte ikke å bli minnet om at også prostituerte kvinner har tatt et valg. Svært få kvinner, også fattige, tar det valget. Men om psykologer ikke lærer sine pasienter å velge på nytt, gjør de en dårlig jobb. Terapi som virker, innebærer læring av nye fysiske, psykiske, sosiale og åndelige vaner. Hvor mye tjener de prostituerte? Hva er sammenhengen mellom deres økonomi og svart økonomi? Er de hevet over både kirken og ligningskontoret? Hvorfor tåler ikke de skam, mens andre skal ha dårlig samvittighet om de snyter på skatten eller tar penger under bordet? Næringsdrivende som ikke betaler skatt, blir skjønnslignet.

Se dem som personer.

Man sier at man tror på likhet og likeverd. I virkeligheten tror man at blant annet prostituerte er viljeløse ofre, uten evne til økonomisk, sosialt og personlig ansvar. De sees ikke som personer. Først når man ser dem som personer, ser man at de lever i sitt eget helvete, ikke i samfunnets. Samfunnet kan prøve nye økonomiske veier via skattlegging. Det kan også oppfordre horekundene til ikke å betale. Da forsvinner prostitusjonen av seg selv. Eller det kan gi de prostituerte alle de pengene de vil ha. Om landet etter noen år fremdeles har prostitusjon, er det skammen og skuespillet som er denne sære virksomhetens mål. Horekundene kan få krisepsykiatri. Det frigjorte samfunn, dets overflod på seksuelle partnere, dets rike arbeidsmarked, de mange yrkes- og utdannelsesmulighetene, mangfoldet av kurs, sosiale tiltak og ordninger forteller at prostitusjonen ikke er samfunnsskapt. Den består av gamle individuelle valg og kan bare endres av nye. For øvrig er det riktig at jeg ikke har mitt sosiale hjerte hos de prostituerte. Det befinner seg hos de psykisk handicappede. De arbeider med stor glede for ca. 10-14 kroner timen. De vet å skamme seg når det er noe. En av dem er min eldre bror.