Anne Samuelsen ber i Aftenposten 27. september oss om å forholde oss til at vi har mange aborter i Norge, og at dette er viktig, kjønnsnøytraliteten til tross. I vår familie har vi opplevd en annen kontrast som er vekkende med hensyn til norske holdninger. Vi bodde i USA da vi bestemte oss for å søke adopsjon. USA er et heterogent samfunn, og noen kvinner velger å bære et uønsket barn frem for adopsjon. Selvbestemt abort - choice - har ikke eliminert dette. Kvinnen er ofte i en styrende posisjon, og adopsjonen blir åpen, med fremtidig kontakt. I vårt tilfelle fikk vi verdens deiligste jente. Det finnes ikke et menneske i verden som ikke kan gledes over dette, og vi har prøvd vår historie på alle verdens folk og religioner. Vi ville ikke ha kommet dit vi er hvis ikke vi respekterte det valg som ble gjort av den biologiske moren. Det er vanskelig å være enslig mor i USA, men likevel kunne hun nok klart det. Hun valgte det bort, men hun valgte ikke abort. Vi registrerer at nordmenn gjerne er hoderystende til at en kvinne bærer frem et barn for adopsjon. Kontrasten er stor til den forståelsen man viser overfor selvvalgt abort. For oss som ikke ønsket oss annet enn et barn å adoptere, blir dette litt for kontrastfylt. Vi lar oss fortelle at i Norge finnes det praktisk talt ingen barn å adoptere, med unntak av dem som kommer gjennom en fosterhjemsprosess. Vi synes det er lov å spørre om ikke et barn som plasseres hos et ventende par er en storartet gave, et valg som bør vinne respekt. Holdninger påvirker handlinger.På gaten i dag møter du en liten jente. Der har du noe å tenke på.
Kommentarer