Aftenpostens "avsløringer"

"Avsløringen" fremgår nemlig av presentasjonsmateriell og tegningsblanketter som alle investorer må signere før investeringer gjennomføres. Acta har gjennom 18 år i Norge og åtte år i Sverige vært en utfordrer til bankene og etablerte fondsforvaltere. Det betyr at vi har vært i forkant med å tilby alternative investeringer til den jevne nordmann og svenske. Det setter tydeligvis våre 83 000 kunder pris på. De har gitt oss 92 milliarder kroner i kundemidler å passe på. Denne tilliten må vi vise oss verdig hver eneste dag. Hvis ikke løper kundene fra oss. Denne uken ble Norsk Kundebarometers kundetilfredsmålinger offentliggjort.
I Acta har vi målt kundenes tilfredshet siden 2003. Vi er stolte av å ligge godt over bransjesnittet. Det overrasker kanskje Aftenposten, men ikke oss. Vi driver ingen bank, og kan derfor ikke gi det lettvinte rådet om å putte sparepengene på en sparekonto. De fleste har forstått at bankinnskudd gir garantert tap over tid. Pengene blir spist opp av inflasjon og skatt. En sparer som har hatt pengene på høyrentekonto de siste ti årene, har faktisk redusert kjøpekraften. Men det er altså Aftenpostens investeringsråd. I Acta leter vi i stedet hele tiden etter bedre investeringsmuligheter. Eiendom, infrastruktur, shipping, og strukturerte produkter har gitt våre kunder en meget god avkastning på investert beløp. Det har vi forsøkt å fortelle Aftenposten flere ganger, uten at det blir ofret trykksverte. Å bli beskyldt for å melke kundene er ikke hyggelig. Dersom Aftenposten hadde tatt seg bryet med å sammenligne våre priser med våre konkurrenter, ville avisen funnet ut at vi priser oss på linje med resten av bransjen. Noen ganger er vi dyrere, andre ganger billigere. Gårsdagens lederartikkel kan oppsummeres med at Aftenposten er imot Actas eksistens. Det må bety at avisen ønsker status quo for investeringsprodukter. Mener kanskje avisen at det samme bør gjelde for andre produkter som biler, mobiltelefoner og bioteknologi? Et underlig standpunkt i en markedsøkonomi.