I en matematikkbok for første klasse fra 1960-tallet fins oppgaver både med ukjente og parentesuttrykk. Læreboken var godkjent av departementet, og bestemte dermed mål for 7-åringenes undervisning.Undersøkelsene av dagens elever viser at tallregning og algebra skiller seg spesielt ut som områdene der norske elevers prestasjoner er svakest.Debatten omkring disse resultatene har variert mellom "hvem har skylda" og "er det så nøye". Det siste begrunnes i undersøkelsenes manglende relevans for å forstå hva som er viktig i skolen, mens det første har vist en alminnelig ansvarsfraskrivelse; ingen innrømmer feil.La oss derfor slå fast først at undersøkelsene (PISA og TIMSS) viser at norske elevers øvelse i multiplikasjonstabellen, brøkregning og algebra ikke har tilstrekkelig plass i skolens matematikkundervisning.Matematikk er et verktøy som ofte sammenlignes med et språk som en trenger for å forstå og delta i samfunnet. Men det fins ikke noen lommeparlør som hjelper en å regne ut hvor mye mel en skal ha i brøddeigen når en baker en halv gang mer enn oppskriften sier. Regneøvelsen danner grunnlaget for forståelse og bruk. Hverken lommeregneren eller formelsamlingen er særlig nyttig om ikke brukeren har trening i tallregning og algebra.Som annen trening må dette bygges opp systematisk, steg for steg. Regning med brøk og parenteser er essensielle steg i denne skrittvise oppbyggingen av faget. Dersom et steg mangler, blir spranget for stort og progresjonen rakner.I dagens grunnskolebøker i matematikk dukker den ukjente opp sent på mellomtrinnet. Og parenteser knapt nok før i ungdomsskolen. At tallregning og algebra-prestasjonene stadig svekkes, er derfor ikke vanskelig å forstå.Nå som nye læreplaner er under utarbeidelse for skolen, er det sterkt å håpe at disse vil sikre den øvelsen i tallregning og algebra som gir elever mulighet til å bruke matematikk både i skole, arbeidsliv og samfunn.
Kommentarer