Jostein Gaarder har rett i kronikken «Guds utvalgte folk» (Aftenposten 5.8.06): Det er ingen vei tilbake. Det er på overtid å velge. Vi må forstå at islam vil ha fred – for islam; og krig for alle oss andre. Er det vanskelig å velge, Gaarder?
Staten Israel er alene blant muslimer som ser seg selv som én samlet nasjon. I islams øyne er det én mot én. Bibelens Gud mot koranens allah. Muslimene vet det, men vesten vender blinde øyne til. Hva gjør du Gaarder?
Forstokkede nasjoner
FN gjør ingenting for å stoppe terroren. Da Israel til sist nektet å akseptere angrepene fra en stat i den libanesiske staten uten at Libanon gjorde noe for å hindre det; og langt mindre FN, gjorde de noe. Hvorfor kritiserer du ikke FN og Libanon, Gaarder?
Meningsbyggerne i Norge tenker ikke slik. Ei heller filosofene og forfatterne. Gravlegger ikke jødene sine døde? Gråter ikke jødiske mødre over sine sønner? Nei, jøder er hardhjertede og pengegriske – og skyld i all krig, ikke sant?
Nei, det er ikke sant, selv om Mel Gibson synes å tro det. Hva tror du, Gaarder? Er du redd for Bibelens Gud – eller for Allah?
Barnemordere?
I Hebron sitter jødiske barn livredde på golvet fordi kuler blir skutt mot barneværelsene av hatfylte arabere med avanserte laserstyrte våpen. For fem år siden ble ti måneder gamle Shalhevet Pass myrdet av en arabisk snikskytter – i sin fars armer. Men norske medier tier ihel at også jøder lider og dør. Er ikke jøder mennesker?
Guds utvalgte folk
«[Du] tror ikke på forestillingen om Guds utvalgte folk». Derimot synes du tro på «allahs utvalgte folk», for de gjør jo ikke noe galt. Si det heller som det er, Gaarder. Bruk ikke «vi», bruk «jeg». Fullfør setningen uten unødige floskler: «Jeg tror ikke på forestillingen om Gud». Det første er en naturlig følge av det andre. Det siste er det heller ingen som nekter deg; i Norge.
Allahs utvalgte
Muslimske stater som Syria og Irak turer ukritisert frem som «allahs utvalgte», uten blygsel. Den sekulære staten Israel derimot har aldri påberopt seg å være Guds utvalgte folk, og har aldri forsvart sin krigføring med det. Det er islam proklamerer doktrinen om «dar al-islam» (islams hus) mot «dar al-harb» (krigens hus). Voldtekten av kurderne, kopterne, berberne og jødene; og herjingene i Sudan og Darfur roper høyere fra sine minareter enn alle verdens filosofiske romaner. Hvorfor kritiserer du ikke dem, Gaarder?
Absolutt toleranse
«Det er grenser for vår toleranse», skriver Gaarder. Godt! Men har han har skjønt at «det fins ikke noe mer intolerant enn absolutt toleranse»? Politisk korrekthet slakter ukritisk, akkurat som islam.
Når det gjelder «license to kill»; beskriver det best muslimske flykaprere, selvmordsbombere, barnemorderne i Beslan, etc. Hvorfor kritiserer ikke Gaarder koranens påstand om at den endelige striden mellom araberne og jødene i «de siste dager» skal nå sitt klimaks ved at når jøder skjuler seg under steiner og trær; så skal disse ifølge islam rope: «O, du som er allahs tjener, O muslim, en jøde skjuler seg bak meg, kom og drep ham!»?
Har du sett de palestinske flaggene hvor det på det hvite står skrevet: «På lørdagen skal vi drepe lørdagsfolket, på søndagen; søndagsfolket». Hvilke utsikter gir det deg? Vurderer islam Gaarder annerledes enn jødene – fordi han er nominell kristen?
Trøst mitt folk
Samtidig, Gaarder, hvis du tar ansvar for Europas mobbing, pogromer og holocaust; hvorfor hykler du da samme argumentasjon som araberne; som Göbbels? Den pan-arabiske verden er idag verdens største marked for «Mein Kampf» og «Zions Eldstes Protokoller» på arabisk. Jeg undrer meg over når disse atter står i bestselgerhyllene hos Ark og Notabene side om side med «Julemysteriet» og «Sofies Verden»?
Arabernes undertrykkelse av utallige millioner, har mer enn massakrert deres legitimitet. Likevel skriver du at Israel forakter FN. Er det rart? I løpet av 60 år har 2/3 av FNs resolusjoner kritisert Israel, enda jødene utgjør mindre enn 0,5 prosent av verdens befolking, enda mindre av FNs medlemsmasse. De muslimske statene derimot, som har skylden for minst 95 prosent av verdensterrorismen har sågår fått proklamert sitt budskap fra FNs talerstol.
Gaarder vil tydeligvis ikke forstå at Bibelens ord om «øye for øye, tann for tann» handler om økonomisk godtgjørsle og at man skal aldri gi noen hardere straff enn ugjerningen tilsier. Selv vrenger og bruker han ord fra Erstatningsteologisk Håndbok; mot jødene. Det er lett å sitere en ikke navngitt rabbi til sitt forsvar, Gaarder; men hva så? Du tror jo ikke på Ham! Du tror ikke på de morsomme steintavlene heller; og derfor kan du frimodig vitne falskt mot din neste, budene betyr ikke noe for deg.
Hvor er sannhetsidealet, Gaarder? I pakt med ditt greske ideal, hadde ikke du med din lærerutdanning engang hatt stemmerett idag, og kanskje hadde det sågar endog fremdeles vært forbudt å praktisere den "hedenske" skikken å koke såpe. Det var en rett du – og jeg – fikk gjennom vårt samfunns judeo-kristne arv og reformasjonen; verken fra Platon eller Sokrates.
Hvilken norm vil du anerkjenne? Mekkas? Kunne du skrevet «Sofies Verden» som dhimmi? Kunne Sofie gått ut alene da? Kunne hun kledd seg i Jeans? Til sist; hvorfor tar du ikke med et virkelig tungt sitat fra din navnløse rabbi? For eksempel «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»
Kommentarer