Komplekst system.

Menneskets immunsystem er et sinnrikt og komplekst system som beskytter mot infeksjoner. Dessverre slår det også ofte feil og forårsaker eller bidrar til sykdom.Senere års forskning har avdekket at immunologiske mekanismer bidrar i svært mange og viktige sykdomsprosesser. Beklageligvis er denne type forskning betydelig underfinansiert i Norge.

En felles fiende.

Alle flercellede organismer sliter med en felles fiende - mikrobene. For å beskytte seg mot virus, bakterier og parasitter har alle organismer fra sopp og oppover i evolusjonshierarkiet et immunsystem. Hos mennesket og andre høyere hvirveldyr finner man et sinnrikt system som består av utallige spesialiserte organer, celler og molekyler.Den tilpasningsdyktige delen av systemet har evnen til å tilpasse forsvaret til de aktuelle mikrobene som finnes i området. Ved hjelp av unike cellefunksjoner produseres antistoffer og såkalte T-celler som kan gjenkjenne opptil 1018 ulike molekyler.Systemet sikrer også immunologisk hukommelse - mekanismen som gjør at vaksiner fungerer og at man bare får barnesykdommene én gang.

Medfødt svikt sjeldent.

Som så ofte i naturen forstår man best hvilken funksjon et system har når det ikke lenger virker. Medfødt svikt i immunsystemet er heldigvis svært sjeldent, men medfører ofte, uten adekvat behandling, alvorlige infeksjoner med død i tidlig barnealder.Ervervet svikt i immunsystemet er langt vanligere. Dette forårsakes som bivirkninger av immundempende behandling og av HIV/AIDS-epidemien. Bruk av immundempende behandling har økt betydelig i omfang de siste tiårene, først og fremst ved organtransplantasjoner og som cellegift mot kreft, men også i forbindelse med noen av de tilstandene jeg omtaler nedenfor.

De store folkesykdommene.

Immunsystemet er altså helt nødvendig for overlevelse i en verden bebodd av mikrober. Imidlertid hender det ikke så sjelden at immunsystemet forårsaker eller bidrar til sykdom. Selv om ikke årsaken til sykdommen kan forklares immunologisk, vil ofte følger av sykdommen formidles og forverres gjennom immunmekanismer.Målrettet manipulering av dette systemet byr seg derfor frem som terapimulighet. Sykdomsgruppene som her omtales i et immunologisk perspektiv, er blant de store folkesykdommene. Forskning for å forstå prosessene som ligger til grunn for disse tilstandene vil ha uvurderlig betydning for folkehelsen fremover.

Dreper kreftceller.

Immunsystemet har trolig en overvåkingsfunksjon som gjør at det dreper kreftceller på et tidlig tidspunkt, før sykdom har fått utvikle seg. Kreftceller som klarer seg, har i løpet av sykdomsprosessen utviklet strategier for å unnslippe immuncellene. De "gjemmer" seg ved å nedregulere de molekylene som immuncellene bruker for å gjenkjenne celler de vil angripe. I tillegg produserer de hemmende hormonlignende stoffer som demper immunsystemet. Mange lovende kreftvaksinestudier har som mål å få pasientens eget immunsystem til å gjenkjenne og drepe kreftcellene.Utfordringene her er å finne frem til hvilke molekyler på kreftcellene som kan aktivere immunsystemet og hvilke komponenter i immunsystemet som må stimuleres.

Hjerte- og karsykdommer.

Høyt blodtrykk, fettstoffer i blodet og forstyrrelser i koagulasjonssystemet er blant de faktorene som forårsaker hjerte- og karsykdommer. Når prosessen med skade på innsiden av blodårene først er i gang, kommer også mange ulike immunceller til stedet og bidrar til å forverre situasjonen, som i siste instans medfører full stopp i blodgjennomstrømningen i den aktuelle blodåren - med hjerteinfarkt eller hjerneslag som utfall.Dersom man kan hindre denne tilstrømningen og aktiveringen av immunsystemet, kan man muligens stoppe sykdomsutviklingen.

Astma og allergier.

Ved allergiske lidelser som astma, atopisk eksem og pollen- og matallergier, er de immunologiske mekanismene helt sentrale og godt beskrevet. Allergier kan beskrives som en overreaksjon mot ufarlige substanser i miljøet.Alle alarmklokker i kroppens slimhinner går i løpet av minutter når en allergisk person kommer i kontakt med det aktuelle stoffet, enten det er bjørkepollen, husstøvmidd eller peanøttprotein. Resultatet er kjent for mange: Plagsom høysnue, astmaanfall og i verste fall dødelig allergisk sjokk.

Feil type bakterier.

Den heteste teorien om hvorfor disse kroniske sykdommene har nådd epidemiske proporsjoner i den vestlige del av verden, er den såkalte "hygienehypotesen". Denne går ut på at vi i Vesten utsettes for for få eller feil type bakterier og parasitter, og at immunsystemet dermed ikke får den riktige "utdannelsen".Dagens behandling er lite raffinert og det er stort behov for mer effektiv behandling for disse sykdommene.

Angriper egne celler.

Såkalte autoimmune ("auto" betyr selv) er kjennetegnet ved at et individs immunsystem angriper eget vev eller celler. Disse sykdommene kan være svært alvorlige, er relativt hyppige og har økt i forekomst de seneste tiårene, særlig i Vesten.Diabetes type I, som ofte rammer barn og ungdom, er forårsaket av at immunsystemet angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, slik at disse ødelegges og insulinmangel blir resultatet. I dag finnes ingen helbredende behandling, og livslang tilførsel av insulin er eneste virksomme behandling. Ved leddgikt angripes leddstrukturer med hevelse og smerter som resultat. Over tid ødelegges leddene og mange pasienter trenger operasjoner og blir uføre. Ved multippel sklerose (MS) er det nervecellenes støtteceller som er mål for pasientens eget immunsystem og over tid reduseres nervesystemets funksjon med lammelser og andre nevrologiske symptomer som følge.

Dårlig treffsikkerhet.

Når det gjelder de allergiske og autoimmune lidelser, samt transplantasjonskomplikasjoner og muligens hjerte-/karsykdommer, er siktemålet å dempe en spesiell sykdomsfremkallende immunrespons.Vi har allerede en del medikamenter som er effektive, men problemene knyttet til bruken av disse er betydelige. Effekten er ofte utilstrekkelig og bivirkningene alvorlige på grunn av dårlig treffsikkerhet. Behandlingen kan sammenlignes med å teppebombe Andeby for å ta B-gjengen.

Stort behov.

Resultatet er "collateral damage", man tar med seg hele pasientenes sårt tiltrengte immunsystem, hvilket gjør dem mottagelige for alvorlige infeksjoner. Det er et stort behov for forskning på dette området for å forstå de molekylære mekanismene bak immunprosessene, deres aktivering og mulighetene for hemming, slik at man etter hvert kan utvikle mer målrettet behandling.Dette området er et paradeeksempel på at verdien av grunnforskning ikke kan overvurderes.

Dårlige vilkår.

Norge er på verdenstoppen i finansiering av samfunnsforskning og på bunnivå i den vestlige verden i medisinsk forskning. Vi har i Norge flere forskningsmiljøer som leverer fremragende og internasjonalt anerkjent forskning innen immunologi og cellebiologi, men sammenlignet med ressursene de store universitetsmiljøene i andre land har, sliter vi med dårlige vilkår.Så kan man spørre seg om vi som verdens rikeste land har et moralsk ansvar for å bidra til å skaffe kunnskap som kan hjelpe flere enn oss selv.Jeg mener vi har det.