Ukorrekt.Alexa Døving går i et innlegg 24. mars til angrep på min kronikk den 18. mars. Hennes innlegg er fryktelig vanskelig å håndtere, det inneholder både feil og ukorrekte gjetninger om hva jeg står for.
Konstruerer utsagn.
Men jeg vil begynne med det som er den groveste og pinligste tabbe en filolog kan begå: Hun feilsiterer! Hun konstruerer et utsagn som er det motsatte av hva jeg mener.Hun skriver nemlig at jeg ønsker å forhindre muslimer i fritt å diskutere islam og muslimske kulturer. For en frekkhet! For noe tøys! Jeg skriver at ". . . det (er) svært viktig at ikke-muslimer fritt får diskutere islam og muslimske kulturer. Det er kanskje viktigere for oss enn for muslimer selv". Store deler av Døvings innlegg er bygget på denne misforståelsen.Døving kommer inn på "nyanser" og at virkeligheten er svært kompleks, noe hun forstår, men ikke jeg. Etter å ha skrevet nær 4000 artikler som omhandler nyansene i muslimske samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika, burde jeg slippe å få slike karakteriseringer. Jeg tok meg tid til å undersøke Døvings faglige bakgrunn, og fant et par ting som er svært interessante. For det første uttalte hun i et intervju med Universitetet i Oslo 10. januar at muslimenes lite eksotiske religionsutøvelse kanskje allerede er beskrevet mer enn nok. Med det viser hun at det er hun som ikke vet spesielt mye om islams mange varianter.For det andre mottok hun tidligere i år 200 000 statlige stipendkroner for å skrive en bok med tittelen "Rett til kultur". Beskrivelsen hun selv gir av bokprosjektet er oppsiktsvekkende: Hun ønsker å stimulere til større kulturelle forskjeller mellom mennesker som skal leve i samme samfunn!
Gammelmodig samfunnssyn.
Mye tyder på at Døving er eksponent for et gammel-akademisk samfunnssyn der ingen reagerer negativt hvis en hvit nordmann spiser sushi før han skynder seg på franskkurs, og avslutter kvelden med frisk salsadans. Innvandrere derimot, skal stimuleres til å bevare kulturen fra hjemlandet, som om det skulle være selve nøkkelen til deres menneskeverd. Døving er åpenbart på lag med klikken av venstreorienterte fagfolk som har bidratt sterkt til Norges feilslåtte innvandrings- og integreringspolitikk de siste 30 årene. Klart Døving føler seg truet av kronikken min, for henne må jeg være som gutten i "Keiserens nye klær", hvor hun er en av skredderne. En annen som leser så mye mellom linjene at han finner akkurat det som passer, er Jan Egil Kirkebø. 27. mars kan han opprømt fortelle meg at muslimer også drømmer om karrie`re, venner og familie. Mener Kirkebø at han virkelig har noe nytt og oppsiktsvekkende å melde med dette?
Kommentarer