Antijudaismen øker

"Så merkelig at Gud valgte jødene". Slik skrev den britiske journalisten og kommunisten William Norman Ewer tidlig i forrige århundre. Svaret kom fra Cecil Browne: "Men ikke så merkelig som dem som velger en jødisk Gud, men ikke vil vedkjenne seg jødene".Browne kan med sitt motstøt ha vunnet det dikteriske ordskiftet. Men Ewers antijudaisme var alminnelig utbredt de kommende tiårene i Europa. Mens det lå begravet der etter annen verdenskrig, blomstret hatet mot jødene i Midtøsten resten av århundret.

En oppblomstring.

Opplever antijudaismen nå en gjenoppblomstring i videre forstand? Det kan virke slik.John Mearsheimer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Chicago, kom i slutten av forrige måned til Washington - sammen med sin makker, Stephen Walt fra Harvard Universitys Kennedy School of Government.Da de snakket til Rådet for amerikansk-islamske forbindelser, angrep de den "israelske lobbyen" (som de hevder jeg tilhører) for dens ødeleggende handlinger og fremhevet flere jøder som har tjenestegjort eller tjenestegjør i Bush-administrasjonen.

Blått stempel.

Disse jødene, forklarte de, har spesiell "tilknytning" til Midtøsten. Tilknytningen? Deres religiøse tro - judaismen. Bigotteri har nå fått et akademisk blått stempel. Noen av aktivistene på Moveon.org, den politiske organisasjonen som reiser millioner til demokratenes kandidater og samler støtte til venstreorientert politikk, hadde en merkelig grunn til å juble for senator Joe Liebermans nederlag i demokratenes nominasjon.Slik Robert Goldberg skrev i Washington Times etter at et Moveon-medlem feiret "jøden Lieberman"s nederlag: 95 prosent av dem som responderte på Moveons webside, ga uttrykk for støtte.Imens, i Europa, kunngjorde den norske forfatteren Jostein Gaarder, som har skrevet "Sofies verden", i Norges ledende avis, Aftenposten, Israels endelikt: "Det er ingen vei tilbake. Det er på tide å øve inn en ny lekse: Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. (. . . ) Nå må vi venne oss til tanken: Staten Israel i sin nåværende form er historie. (. . . ) Frykt ikke! Trengselstidene er snart over. Staten Israel har sett sitt Soweto. (. . . ) Måtte ånd og ord blåse Israels apartheidmurer overende. Staten Israel eksisterer ikke. Den er uten forsvar nå, uten hud. Må verden derfor se i nåde til sivilbefolkningen".Gaarders avsmak for Israel syntes å være bygget på hans ubehag overfor Israels politikk, hans aversjon mot Israels Gud ("en umettelig sadist") og hans vrede over at "i to tusen år har vi terpet humanismens pensum, men Israel hører ikke".Det er ikke klart hvem "vi" har vært i to tusen år. Mens siden Israel bare har eksistert siden 1948, er det formodentlig jødene, ikke Israel alene, som ikke har lyttet. (Det var likevel generøst av Gaarder å be om at den israelske sivilbefolkningen vises nåde.)Og så er det Mahmoud Ahmadinejad - som tegner til å bli den mektigste lederen i den islamske verden. Ahmadinejad har - selvfølgelig - manet til "utslettelsen av sionistregimet" og "ødeleggelsen av Israel".

Solana og Annans taushet.

Han ønsker Israel utslettet fordi han vil utrydde judaismen - det vil ta lengre tid med kristendommen. EUs utenrikspolitiske talsmann Javier Solana og FNs generalsekretær Kofi Annan gjør ivrig kur til ham. Vil Javier Solana og Kofi Annan reise seg i Ahmadinejads nærvær og anklage ham for jødehat? Nei.Jøder er under angrep. Og ingen ser ut til å bry seg noe særlig. Liberale jøder er mer berørt av Mel Gibson enn Ahmadinejad. Hovedstrømningen av jødiske organisasjoner har spilt på "antisemittisme" så ofte at begrepet er blitt devaluert. En stor del av verden fornekter trusselen fra jihadistene. Ingen ønsker å være ulykkesprofet.

USA og Israel.

Dette er på én måte forståelig. Det eksisterer to store jødiske samfunn i verden. Amerikas jøder nyter velvære og trygghet. Israels jøder har vært i stand til å forsvare seg. Det er ikke året 1938 igjen.Men jihadistene er i bevegelse. Nylig ble de kidnappede journalistene i Gaza, Steve Centanni og Olaf Wiig, tvunget til å "konvertere" til islam før de ble løslatt. Hva ville ha skjedd med dem dersom de hadde vært jøder?Og dersom de tilfeldigvis hadde nektet å "konvertere" - slik noen jøder og kristne har gjort i fortiden - hva ville ha skjedd da?
William Kristol har ledet flere ideologiske prosjekter for det republikanske parti i USA. Han var stabssjef for visepresident Dan Quayle og er i dag gjesteprofessor ved Harvard University.Oversatt av Unni Wenche GrønvoldFra New York Times Syndicate. Først trykt i Wall Street JournalNorsk enerett: Aftenposten