Undergraver debatt.Pål Zeiner og Terje Sagvolden presenterer ensidig helseinformasjon i sitt innlegg 28. februar, Fakta om ADHD. Deres innlegg undergraver en åpen debatt om et viktig og sammensatt problem.Deres helseinformasjon er ikke bare forenklende, den er også egnet til å skremme. Påstander om at ubehandlet ADHD øker risikoen for kriminalitet og rusmisbruk, kan tvinge foreldre til å godta medisinering av sitt barn. Symptomene på ADHD kan være uttrykk for en rekke forskjellige livsproblemer. Det eksisterer i dag ingen tester som kan identifisere ADHD som en spesifikk organisk lidelse. Siden tester ikke finnes, blir utfordringen å utelukke at barnets problemer ikke skyldes relasjonskonflikter, følelsesmessige traumer eller naturlig variasjon. Det er ennå ikke utviklet klare differensieringskriterier som kan hjelpe oss i dette arbeidet. Vi er forundret over at ADHD fremstilles som en lett påviselig lidelse.Pål Zeiner og Terje Sagvolden forveksler hypotese med fakta. Det har vist seg umulig å fastslå ADHD som en hjerneorganisk forstyrrelse, selv ved hjelp av den mest avanserte teknologi. I tilegg underslåes at den medikamentelle behandlingen kan føre til endringer i sentralnervesystemets funksjon og struktur. Den enorme kompleksiteten som kjennetegner forholdet mellom våre gener, hjerne, følelser og adferd, har man foreløpig kun grove kunnskaper om.
Behandling.
Ritalin har effekt på kjernesymptomene ved ADHD, men virkningen avtar over tid. Man finner ikke en tilsvarende effekt på skoleprestasjoner og sosiale ferdigheter. Derimot kan andre behandlingstiltak som Parent Management Training (PMT), familieterapi, spesialskoler og individualterapi gi gode og varige resultater.En anerkjent amerikansk behandlingsstudie rapporterte at 64 prosent av barna har bivirkninger. En norsk studie viser at mange leger ikke spør om bivirkninger. Det å føle seg trist, ha dårlig matlyst, vondt i maven og sove dårlig er ikke trivielle bivirkninger for barna det gjelder. I tillegg trenger mange sovemedisin.
Ensidig fokus.
ADHD er, slik vi ser det, en samlebetegnelse for mange forskjelligartede problemer knyttet til barns utvikling og oppvekstsforhold. Vi er bekymret for at Zeiner og Sagvoldens ensidige fokus på en biomedisinsk forklaringsmodell kan føre til en standardisering der barna ikke blir sett og hørt med åpenhet og undring. Vi er også bekymret for at helsemyndighetene i sin iver etter å effektivisere behandlingstilbudet til barn, aksepterer denne forklaringen fordi den gir de enkleste, raskeste og billigste løsningene.
Kommentarer