Han skriver at "Da utbryterorganisasjonen Lektorlaget, det vil si tradisjonens, høyresidens og kunnskapsskolens varmeste forsvarer, i høst feiret sitt tiårsjubileum, la jeg merke til at den varmeste hyllesten kom fra Klassekampen".Det bærer galt av sted når Telhaug videre hevder at "Den ytterste høyresiden og den ytterste venstresiden i politikken har funnet sammen i sitt syn på skolen."Ytterste høyre har tradisjonelt et romantisk svermeri for det uskolerte, emosjonelle og antiintellektuelle, noe som står i skarp motsetning til Lektorlagets syn. Vi mener at utdannelse er grunnleggende viktig både for individets personlige vekst og for et demokrati basert på kunnskapsrike velgere, ikke lett manipulerbart stemmekveg.
Diffuse holdningsmål.
Vi har advart sterkt mot autoritære tendenser i skolen når diffuse holdningsmål blandes inn i fagkarakterer. Vi etterlyser saklige vurderingskriterier og ekstern sensur for å sikre lik og rettferdig behandling av elevene.Vi har konsekvent advart mot at sviktende fagkunnskap rammer de svakeste elevene verst, og særlig elever fra hjem som yter liten støtte til skolearbeid. Vi har pekt på systemfeil i norsk skole, særlig etter Hernes' skolereformer. Telhaug har nok rett i at Hernes ønsket mer faglig konsentrasjon. Desto verre at han oppnådde det motsatte. R94 ga metodetvang, svekket lærerrollen, byråkratiserte skolen og banet vei for en arrogant nedvurdering av fagkunnskap.
Familie og bekjentskaper.
Vårt velferdssamfunn er bygget på det utdanningssystemet vi hadde for 15-35 år siden. Dagens skole ansporer i mindre grad til utdannelse uavhengig av sosial bakgrunn. Når samfunnet nedvurderer verdien av vitnemål, blir familiebakgrunn og bekjentskapskrets viktigste vei til karrière. Norsk Lektorlag er kritisk til en slik utvikling. Er det radikalt eller konservativt å hevde at kunnskaper er viktig for å forstå verden? At lærere må ha faglig autoritet for å kunne undervise? Er slike skolepolitiske standpunkter gammeldagse eller fremtidsrettede?
Kommentarer