Avliver piratenes myter

FOTO: Privat

Opprop.

Artister og opphavsmenn, fra de mest profilerte til de helt ferske, ønsker å avlive mytene som piratene baserer argumentasjonen på. Saken handler først og fremst om prinsipper, samt å gjenreise en tverrpolitisk aksept for at opphavsretten må respekteres. Her følger noen av de vanligste mytene:

1. Det er vanskelig å få tak i musikken på lovlig vis.

Det er minst like enkelt å finne musikk legalt på iTunes og Spotify som å lete på Pirate Bay og lignende steder. Nettbutikker er mer velorganiserte, og dessuten garantert virusfri.

2. Jeg vil høre musikken før jeg kjøper den.

Selvsagt, og her har man et hav av muligheter: Man kan høre den på radio eller gå til artistens Myspace-side der det ligger fire-fem kutt til gratis lytting. Det finnes også 30-sekunders klipp av alle låtene på iTunes. Det er ikke særlig troverdig når pirater sier at de først laster ned og prøvelytter, og så kjøper den samme musikken i etterkant.

3. Musikere er rike, derfor er det greit å piratkopiere.

De fleste musikere er langt fra rike. Presse og publikum må realitetsorienteres vedrørende musikeres gjennomsnittslønn og lønnsutvikling de siste årtiene i forhold til andre yrkesgrupper.

4. Det er bare platebransjen som taper på piratkopiering, ikke musikerne.

Feil. Hele næringskjeden taper – musikere, produsenter, teknikere, studioer, alle som jobber med musikk. Og det er fare for en spredningseffekt hvis oppfatningen om at kultur skal være gratis får lov til å feste seg. Derfor bør film-, forlags-, avis- og konsertbransjen være observante på utviklingen.

5. Det er dyrt å laste ned lovlig.

På iTunes koster album halvparten av en CD og enkeltkutt en fjerdedel av en CD-singel. På Spotify får man tilgang til verdensrepertoaret for 99 kroner pr. måned. Prisnivået er svært overkommelig, og kompenserer for at utgiftene til plast og transport er blitt borte.

6. Musikere får betalt på andre måter enn for disse innspillingene.

Et irrelevant argument, men la oss ta det likevel: Noen musikere har hovedinntektene fra konserter. Noen turnerer ikke. Mange lever av en kombinasjon. De fleste er avhengig av inntekter fra flere felter for å få det til å gå rundt.

7. Piratkopiering kan ikke stanses uansett.

Hvis dette hadde vært riktig, var det grunn til å bli virkelig redd. Det ville bety at Internett ikke lenger kan holdes under demokratisk kontroll. Heldigvis er det en myte. Piratkopiering kan neppe stanses helt, men den kan marginaliseres på linje med andre ulovligheter på nettet, og da er problemet i praksis løst. IKT-bransjen er nøkkelen – men tiltak bør av demokratiske hensyn komme etter pålegg fra myndighetene, ikke fra musikkbransjens advokater.

8. The Pirate Bay er idealistiske og progressive.

Dommen i Stockholm er klar: The Pirate Bay er et reklamefinansiert konsept der bakmennene har tjent store penger. Aktors påstand var en årlig inntekt på nær 12 millioner, retten fant minst 1,2 millioner bevist. Det dreier seg altså om et kommersielt nettsted som finansieres med reklame, ofte for nettsteder av typen deiligst.no.

9. Det er teknologifiendtlig og bakstreversk å være motstander av piratkopiering.

Musikere kan vanskelig anklages for å være teknologifiendtlige. De har hatt en sentral rolle i utviklingen av den teknologien som benyttes, og musikere benytter teknologien hver eneste dag til produksjon og distribusjon. Det som derimot er både teknologifiendtlig og fremtidspessimistisk, er å bruke teknologi til å legitimere en uetisk praksis.

10. Piratkopiering handler om ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Å misbruke slike viktige begreper for å legitimere eller kamuflere økonomiske motiver er uredelig, og umuliggjør en konstruktiv debatt. Det kan være direkte farlig å tømme disse begrepene for innhold ved å benytte dem i feil kontekst. Å påstå at piratkopiering er en menneskerett, er dessuten en fornærmelse mot mennesker som lider under reelle menneskerettighetsbrudd.