Nedvurdering av norsk:Min kronikk om dette tema 19.11. har ført til debatt. Jeg har selv fått over 30 brev, som til dels har beskrevet groteske eksempler på den nedvurdering av norsk fagspråk som nå foregår. Utredningen "Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder" var utarbeidet av et utvalg nedsatt av Språkrådet. Siden jeg selv dro på en tjenestereise til Sør-Afrika, fikk jeg ikke med meg at utvalgets formann, professor Gjert Kristoffersen, svarte meg 28. november. Jeg vil gjerne kommentere svaret på to punkter.Loven om universiteter og høyskoler av 12. mai 1995 inneholdt følgende paragraf: "Undervisningsspråket er til vanlig norsk" (§2.7). I den nyeste loven om universiteter og høyskoler, som trådte i kraft i august 2005, ble denne paragrafen fjernet. Utvalget argumenterte ikke for å få den inn igjen. Kristoffersen skriver at paragrafen formodentlig "sto i veien for den internasjonaliseringen som høyere utdannelse nå undergår". Slik innrømmer han at paragrafen forpliktet. En slik paragraf legger for eksempel opp til at utenlandske professorer, som vil ha fast ansettelse ved et norsk universitet, må lære seg norsk. Kristoffersen sier at uttrykket "til vanlig" gjorde paragrafen for vag. Dette forbeholdet åpnet for at noen kurs og forelesningsrekker kunne gis på engelsk eller et annet fremmedspråk. Samtidig sa paragrafen hva som skulle være hovedtendensen. Dette blir ikke gjort gjennom utvalgets formulering: Det må tas inn som egen bestemmelse i lov om universiteter og høyskoler at sektoren har et viktig ansvar for at norsk fagspråk skal utvikles og brukes innenfor alle fagmiljøer, i tillegg til engelsk og eventuelle andre språk. (s.81). Her står det intet om hovedtendensen. Norsk skal brukes "i tillegg til" andre språk.Gjert Kristoffersen, som er professor i nordisk språkvitenskap, synes at det er "en avsporing å snakke om belønningsmidler" for publisering på engelsk. Her er han på kollisjonskurs med samtlige som har skrevet til meg. En etter en i fag etter fag forteller om den skade diskrimineringen av norsk gjør på utviklingen av norsk fagspråk. Et eksempel fra faget historie kan være verdt å ta med. Historisk tidsskrift er ett av de største vitenskapelige tidsskrifter på norsk, med ubrutte årganger siden 1870. Tidsskriftet blir nå truet av universitetenes såkalte tellekantpolitikk, som gjør at publisering på norsk blir mindre verd. Tidsskriftene blir langt høyere vektlagt når de er skrevet på fremmede språk. Selv om nasjonale tidsskrifter er aldri så faglig gode, blir de plassert i en lavere kategori, som medfører lite penger og lav prestisje. Den diskrimineringen av norsk fagspråk som det nye belønningssystemet nå legger opp til, forsterker faren for at det norske språket blir presset ut som fagspråk på universitetene. Nei, Kristoffersen, dette er ingen avsporing av debatten. Her er vi tvert imot ved kjernen. Men dette sentrale spørsmålet lar utvalget ligge.Kristoffersen får seg til å si at: "Forskningspublisering på norsk innebærer den holdning at norske forskningsresultater er uinteressante og irrelevante utenfor Norden". Nei, det gjør det ikke. Publisering på norsk innebærer respekt for den opplyste almenheten i Norden. Nordiske forskere og studenter uttrykker seg bedre på nordiske språk. Noen av oss jobber med emner som gjør at publisering også på et annet språk enn norsk vil være naturlig. Men det er ingen grunn til at slike forskere skal belønnes bedre enn forskere som skriver for et nordisk publikum. Når norske kvinneforskere, fredsforskere eller utdanningsvitere vesentlig publiserer på engelsk, bryter de kontakten til folkelige bevegelser og miljøer. Dette spørsmålet handler også om demokrati og folkelig engasjement. De vitenskapelig ansatte ved universitetene har et bredere ansvar enn egen merittering eller å bli lagt merke til i den engelsk-språklige verden.
Kommentarer