Barn trenger barnehage

Jeg vet om en liten jente som begynte i barnehagen da hun var fire år.Ikke fordi foreldrene hennes hadde noe valg, kontantstøtte ble pluss og barnehagetaksten ble minus, uansett hvor lav den var. Før understimulert og grenseløs, nå omfavnet hun kunnskap, lek og språk.Var hun blitt spurt, tror jeg ikke det var tvil om hvor hun ville være.

Interessant debatt.

Simen Tveitereid reiser i boken Hva skal vi med barn?en interessant debatt om barnehager anno 2008.Jeg har ikke lest boken, vi småbarnsforeldre har ikke tid til sånt, så jeg baserer mine reaksjoner blant annet på anmeldelsen til Ivo de Figueiredo i søndagens Aftenposten.Selv har jeg to heldige barn, som etter alt å dømme har det strålende i sine barnehager. Jeg opplever at de blir sett, passet godt på og får utvikle seg på alle måter i et mangfold av unger med vidt forskjellig bakgrunn.

Lite å klage på.

Selvfølgelig er det utfordringer med vikarbruk og uerfarent personale, men ellers er det lite å klage på. Kanskje vi er heldige, andre kan ha andre erfaringer.Når det gjelder småbarna, kan jeg være enig i at en ettåring er et veldig lite menneske. Min yngste var 14 måneder ved oppstart, og på grunn av studier har jeg kunnet velge å ha henne korte dager til å begynne med, noe jeg er glad for. Heldigvis får hun så mye kos og omsorg at det sjelden er tårer i porten. Her mangler det i alle fall ikke på kjærlighet!

Intet reelt valg.

Men for mange, kanskje de aller fleste, er det ikke noe reelt valg. At en av foreldrene skal droppe jobben, er ikke økonomisk mulig. Det handler ikke om å prioritere barna, men om å betale husleien. At enkelte har både ressurser og muligheter til å velge å være hjemme med barna lenger enn foreldrepermisjonen tillater er fint for dem. Men å rette moralsk skyts mot andre skal man være forsiktig med.

Muligheter.

Alle er ikke akademikere med egen hage og hjemmekontor. De er heller aleneforeldre, minoriteter og inn- eller utflyttere, som har mer enn nok med å få dagene til å gå opp. De nyter kanskje ikke godt av et nettverk, med besteforeldre og slekt i andre deler av landet eller verden. De har ikke muligheter eller ressurser til å gi barna sine språk og sosial/kulturell kunnskap og kapital.

Nødvendig.

For disse, og mange andre, er barnehagen nødvendig og viktig. Både for barna og deres foreldre, som elsker dem minst like høyt som Tveitereid elsker sine.Hver natt før hun skal sove, sier min eldste med et smil: I morgen skal jeg i barnehagen! Det tror jeg ikke hun er alene om.