Behandling av ADHD. Den siste tiden er det blitt satt fokus på bruk av medisiner i behandlingen av ADHD. Å ha et barn med en skjult, psykiatrisk funksjonshemning er vanskelig, og da å oppleve at barna får hjelp og fungerer bedre, er godt som foreldre. Å bli hengt ut fordi man tar i mot den ene formen for behandling, er svært frustrerende. Ikke alle barn med ADHD har behov for medisiner, ikke alle har effekt av medisiner, men alle har behov for forskjellige støttetiltak i skole og familie.ADHD-pasienter har hatt samme medisin i mange år. Siste år har en fått to nye. Dette har gitt pasientene bedre vilkår og gjort en vanskelig hverdag lettere. De siste årenes nyvinninger har blant annet gjort at man slipper å medisinere barna mens de er på skolen.Samarbeid for forskning og utvikling av nye og bedre legemidler har vært en nødvendig del av helsevesenet og viktig for utvikling av nye preparater, eksempelvis innen kreftbehandling. Strenge etiske retningslinjer er etablert, finnes det strengere i Norge? Flere pasientorganisasjoner har i lang tid hatt et godt samarbeid med legemiddelindustri og leger, og fått god støtte fra legemiddelindustrien. Mistenkeliggjøringen av overlege Pål Zeiners arbeid og samarbeid er svært urettferdig. Han har i mange år vært en sentral bidragsyter i vårt fagråd, med sin bakgrunn som en av landets fremste eksperter på ADHD og spesialist i barnepsykiatri. Kombinasjonen av klinisk forsker og underviser har vi hatt glede av i mange år, og han har alltid opptrådt nøkternt og faglig uansett hvem som har betalt eller ikke betalt. Den ensidige mediekritikken og personangrepene kjenner vi igjen i fra anti-psykiatriske krefter verden over og enkelte motspillere i debatten er kjent fra før.Blir for mange ADHD-pasienter medisinsk behandlet? Det er i dag mindre enn en tredjedel av barn og unge med ADHD som behandles med medisiner. Myndighetene har de siste årene satt søkelys på behovet for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien i Norge. Det har vært en politisk ønsket utvikling at flere barn med psykiske lidelser skal hjelpes. Man skal sette klare rammer for diagnosen ADHD, men man kan ikke kvotebegrense antall pasienter som skal behandles. Behandlende lege må vurdere hvert enkelt barns behov. Til slutt, Pål Zeiner anklages for å ha villedet myndighetene gjennom å ha skrevet mesteparten av teksten i veilederen. Som det fremgår av veilederen er det i tillegg til Zeiner syv leger, to pedagoger, én nevropsykolog og undertegnede som representant for brukergruppen og Sosial- og helsedirektorartet som har arbeidet frem og står bak denne veilederen.
Kommentarer