Barnas nettfelle

UTTESTING BLIR TIL BARNEPORNO. Politiet henla saken. Filmen ligger der fortsatt. Jenta har ingen andre ønsker enn å få filmen bort, men det er umulig og ulovlig for andre enn politiet.Tidligere generasjoner testet ut seksualiteten bak låven, leste pornoblader i smug og lekte doktor. Dagens barn og ungdommer har flyttet mye av kommunikasjonen og uttestingsarenaene over til Internett. Ungene bruker webkameraer i samtaler de oppfatter som private. De utveksler film-snutter og bilder med mobiltelefonene. De chatter og lager hjemmesider. Barn kan, under sin naturlige uttesting, stå i fare for å produsere noe som samfunnet etterpå vil se på som barneporno.Andre barn kan filme venner i intime situasjoner, og legge ut bilder eller film uten samtykke. Det er ikke lov, men det skjer.

Må sikres politiets bistand.

Snapp! Der lukket nettfellen seg rundt den stakkars ungen. Etter publiseringen, frivillig eller ufrivillig, er barnet fanget. Dersom politiet henlegger saken, kanskje fordi de ikke ser en tydelig nok forbryter, kan man i realiteten ikke få bildene fjernet. Og muligheten til å begrense skaden for offeret avhenger av hvor fort man kan få materialet slettet.Hvilke midler kan barna ta i bruk etter at politiet har henlagt saken? Ingen. For når det gjelder bilder eller film som kan karakteriseres som barnepornografi, risikerer barnet straffeforfølgelse dersom det selv forsøker å søke frem bildene for å få dem fjernet. Det samme gjelder støtteapparatet til barnet. Straffelovens § 204 a forbyr planmessig søk etter sånt. Mor og far kan ikke hjelpe ungen sin, advokaten kan ikke, Datatilsynet kan ikke, og Redd Barna kan ikke. Derfor må barn og unge sikres politiets bistand i slike saker.Barns bruk av nettet vet man en god del om, og man har også satt i verk en rekke tiltak som er ment å beskytte barna. Den ferske Faremo-rapporten er et eksempel.Ett av tiltakene som er kommet i kjølvannet av rapporten, er seks millioner kroner til å etablere en politistasjon på nett som skal "patruljere" nettet og håndtere tips om overgripere. Det er selvfølgelig prisverdig at man tar overgriperne. Men man må også ha fokus på offeret i de tilfellene det ikke fins en like tydelig overgriper, men der produsenten av filmsnutten er barnet selv - eller et annet barn. Barnet, eller støtteapparatet til barnet, bør også kunne henvende seg til denne politistasjonen og få hjelp til å få fjernet bilder og filmer.

Flere innganger.

Det er vanskelig for et normalt utrustet barn å tolke hva politiet vil innbefatte i begrepet barnepornografi. Man kan tenke seg en rekke grensetilfeller. Den som har kikket på nettsteder der ungdommer legger inn bilder av seg selv for så å få karakter på utseendet, vil se en rekke bilder av unge jenter og gutter med erotiserende tilsnitt, mye hud, utfordrende posisjoner etc. Er dette barnepornografi? Vil barn forstå skillet?Det kan også handle om barn som filmer barn, og som senere publiserer opptaket, eller om barn som ser på slike opptak. De har kanskje manglende oversikt over de mulige konsekvensene. En ungdom på 15 år, såpass ung at eventuelle bilder av ham eller henne fortsatt kunne blitt klassifisert som barnepornografi, er strafferettslig ansvarlig dersom han eller hun legger ut slike bilder av andre barn, eller søker frem slike bilder. Iallfall én femtenåring er dømt for å ha sett på slike bilder av sine jevnaldrende.

Redningsteam.

Det viktigste for ofrene vil ofte være å begrense spredningen av materialet. De utsatte barna trenger at noen får et definert ansvar for å få filmene og bildene fjernet, så fort som mulig - et "redningsteam" for ofrene, de som angrende frivillig, eller ufrivillig har fått publisert film og bilder av seg selv.For trettenåringen i innledningen fikk filmen fatale konsekvenser. Barnet måtte bytte navn, skole og bosted fordi belastningen med publiseringen av de sensitive bildene ble for stor. Dette er uakseptabelt.