Onsdag klokken 11 stiller Nordbø til nettprat på Aftenposten.no. Still spørsmål her.

Hets og sjikane. Uten å mene at det var bedre at den homofile var død enn levende. Uten å mene at Satan bor i den homofile. Uten å mene at homofile er ekle, syke og unaturlige. Uten å diskriminere og utestenge. Uten å forkynne og prate om homofili på en slik måte at det skaper hat og fordommer.

Alt dette har jeg opplevd, erfart og hørt. Slik ble det for meg da jeg fortalte om min homofile legning, og dermed ikke lenger passet inn i den «aksepterte firkanten» til konservative kristne.

Helvete neste?

I Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og i mange andre konservative kristne kretser mener de homofil kjærlighet er synd. De mener at de av oss som lever ut sin kjærlighet til en av samme kjønn dømmes til evig ild og pine i helvetet. Så alvorlig og skadelig hevder de det er for Gud at to menn eller to kvinner elsker hverandre.

En må kunne tåle uenighet og at folk tror annerledes enn en selv. Dette er en selvfølgelig del av et demokrati og ytringsfriheten, og derfor angriper jeg heller ikke NLM for at de mener homofil kjærlighet er synd, selv om jeg er dypt uenig.

Det kan være sårt for en homofil å bli dømt på denne måten. Han eller hun kan da ikke noe for sin legning. Det er vondt når ens egen identitet blir fordømt slik, når alt en gjør er å elske en annen person.

Forkynnelsens ringvirkninger.

Det som imidlertid NLM og andre konservative kristne organisasjoner og mennesker bør ta alvorlig, og som jeg kritiserer dem for, er at deres forkynnelse og prat om homofili har ført til at noen mennesker innenfor disse kretsene får seg til å trakassere, hetse og sende drapstrusler. Flere har også sagt til meg at det ville vært bedre om jeg var død enn homofil.

Det er for dem en større sorg at jeg er homofil, enn det ville vært å høre at jeg var død for 2-3 år siden, da de fikk vite sannheten om meg. Andre igjen ønsker å se meg død, for de skjemmes over min eksistens.

Mens NLMs forkynnelse og prat om homofili har ført til hat og fordommer mot homofile blant noen av deres medlemmer, har denne forkynnelsen, samt andre samfunnsborgeres fordommer, ført til depresjoner og i ytterste konsekvens selvmordsforsøk og selvmord blant homofile.

Hets og drapstrusler.

Jeg fikk hundrevis av meldinger, e-poster og telefoner de første månedene etter det ble kjent at jeg er homofil. Her fikk jeg i tillegg til sjikanen, hetsen og drapstruslene til stadighet høre at jeg levde i synd og måtte omvende meg, hvis ikke ville jeg havne i helvetet.

Dette massive kollektive presset var en stor belastning, ikke minst siden jeg, som alle andre bedehusmennesker, var opplært både til å mene at homofil kjærlighet var synd, og at helvetet venter de som lever slik.

På grunn av denne opplæringen gjennom oppveksten var jeg mer tilbøyelig enn andre kanskje er, til å ta dette inn over meg. Ikke alle ville overlevd dette. Men jeg var så heldig å være omringet av støtte og kjærlighet fra min kjæreste, hans familie og mine nye venner i Oslo.

Debatt og dialog.

NLM har tatt avstand fra hetsen og sjikanen jeg opplevde. Det er prisverdig. Imidlertid har NLM gjort dette før, og det har altså vist seg ikke å være nok. Nå vil jeg utfordre NLM til å ta en debatt om hvordan de skal kommunisere sitt syn på at homofil kjærlighet er synd.

For noe mer drastisk må til enn bare å ta avstand fra sjikane og hets. Hvordan omskape hatet og fordommene mot homofile, som jeg opplever at mange konservative kristne har, til kjærlighet og omsorg? Kanskje kunne en begynnelse være å invitere en homofil til å komme og prate om temaet på møter og tilstelninger i bedehusene?

Kanskje burde alle ledere og forkynnere skoleres og lære om homofili, for så å lære dette videre til bedehusforsamlingene? Jeg tror nemlig det er stor mangel på kunnskap om homofili i bedehusland.

Kjærlighet og respekt.

Å la hat og fordommer bli til kjærlighet og respekt kan være vanskelig. Likevel tror jeg ikke det er umulig. Det som er viktig, er at ledere og forkynnere i NLM og andre kristne forsamlinger forandrer måten å snakke om homofili på, til å bli en kjærlig og respektfull tale om homofile medmennesker.

Da er grunnlaget lagt for at også mange av tilhørerne i bedehusstolene vil tenke annerledes. For det burde være mulig å klare å kommunisere at en tror noe er synd, uten at dette fører til hat, ondskapsfulle tanker og fordommer

Et onde?

Når vi har så mye krig, mord, vold, voldtekter, sult og annet vondt i denne verden, er det vanskelig å forstå at det at jeg elsker en gutt er et onde og en synd. Det er også vanskelig å forstå at det å kjempe mot homofil kjærlighet er det som synes å oppta konservative kristne mer enn noe annet.

Er det Jesu kjærlighet som driver dem? Jeg tror mange mennesker opplever at kjærlighetsbudskapet drukner i et hav av fordømmelse. Hva var Jesus mest opptatt av? I hvert fall ikke homofili, for det nevnte han ikke med ett ord.

Enighet om uenighet.

Jeg respekterer at andre mener annet enn meg og at de mener jeg lever i synd. Vi kan være enige om å være uenige! Det jeg derimot ikke respekterer, er å bli møtt med hat, sjikane, hets, drapstrusler, utestenging og diskriminering. Heldigvis er langt fra alle kristne slik, og jeg ønsker ikke å bidra til forakt mot kristne.

Jeg er selv en kristen. Men jeg ønsker å bidra til at NLM og andre konservative kristne må gå i seg selv og ta en debatt om hvordan de kan kommunisere sitt syn på at homofili er synd, uten at dette skaper hat og fordommer, og uten at det skader mennesker. Jeg er glad for å vite at det finnes krefter innad i NLM som deler dette synet med meg. Jeg håper de blir hørt.

Selve saken.

Jeg håper det er mulig å reise denne debatten uten å få anklager om at jeg ønsker NLM og andre konservative kristne noe vondt. Jeg håper dermed at NLM og andre konservative kristne kan holde seg til å debattere selve saken, om hvordan homofili omtales i disse sammenhenger og hvilke konsekvenser dette kan få.

Jeg håper at de ikke går i skyttergravene og bruker tid på å gjøre seg selv til offer på grunn av kritikken som rettes mot dem. For det er ikke slik at jeg nå forfølger NLM og konservative kristne, jeg bare forteller min historie om hvordan jeg og andre homofile opplever å bli behandlet i disse miljøene.

Så håper jeg at min historie, og debatten nå i etterkant, kan gjøre det lettere for den neste i Norsk Luthersk Misjonssamband og i andre kristne sammenhenger, å stå frem som homofil.

Onsdag klokken 11 stiller Nordbø til nettprat på Aftenposten.no. Still spørsmål her.