Genmodifiseringsdebatt. Jeg viser til reaksjoner fra professor Hans Magnus Gjøen 13. januar og landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen 14. januar, på min kronikk 7. januar.
AV:
Hilde-Gunn
opsahl
sorteberg
professor
i
molekylærgenetikk,
universitetet
for
miljø-
og
biovitenskap,
ås
Politisk korrekte syn bør ikke styre forskning og debatt. Jeg er derfor glad for at mediene har åpnet for et nyansert bilde og plass. Vi må alle ta ansvar for å se muligheter og lytte til dokumenterbare påstander, for å finne de beste løsningene for fremtiden. Det er dokumentert reduksjon i sprøytemiddelbruk og mindre belastning på miljøet ved dyrking av genmodifisering (GM)-sorter. Videre krever forskning og utvikling tid og må komme før en vurderer bruk av hvert enkelt produkt. Da bør en veie føre var-prinsippet opp mot behov og nytte.
Best for havet.
Jeg mener ikke GM-fisk er en god løsning, men jeg tror sammen med mange med interesse for fisk og nordområdene at GM-fôr er den beste løsningen for havene våre, produsentene og forbrukerne. Fisk er et flott produkt som det anbefales å spises mer av. Forskningsstiftelsen FAO forventer at etterspørselen etter marin olje vil overstige tilbudet i løpet av 2008. Det betyr at det haster med å utvikle alternativer og at vi ikke kan vente med tiltak og forskning lenger.
Viktige områder:
Jeg vil gjerne fremheve områder jeg tror er viktige:1. Det er mulig å aktivisere et resistensgen med genregulering, bare når det er nødvendig og i de plantedelene hvor det trengs. En tørråteresistent potet vil f.eks. kunne uttrykke denne egenskapen bare i overjordiske deler, og sånn sett gjøre at det transgene produktet ikke finnes i potetknollene vi spiser. 2. En kan uttrykke et gen som produserer en vaksine spesifikt i frø. På den måten kan vi få konsentrert produksjonen i plantedeler som har lang holdbarhet uten kjølelagring, i motsetning til dagens typiske influensavaksiner med seks måneders varighet på kjølelager. Det er en betydelig forskningsaktivitet på dette feltet i resten av verden.3. Fisk er avhengig av marine oljer og forbruker marine ressurser. Med GM kan vi sette inn gener som produserer marine oljer i raps, og sånn sett gjøre at planteolje kan erstatte marint fôr til fisk og gjøre akvakulturen bærekraftig. Samtidig vil dette gjøre plantene bedre tilpasset også andre dyrs, inklusive menneskers helse.
Fremtidige løsninger.
Kina startet et nytt 15-årig forskningsprogram på GMO i fjor, med 13 milliarder offentlige yuan, som omfavner både risikovurdering og utvikling av sorter. I Norge står det bare på vilje til å investere i forskning for fremtidige løsninger.
Kommentarer