Behøver storebror se alle?

Det hersker en terrorfrykt i Europa. London-bombene den 7. juli var tragiske, og nye forsøk på angrep etterpå har bidratt til økt bekymring. EUs justisministre møttes den 8. september i Newcastle for å diskutere tiltak for å bekjempe terror, herunder et forslag om tvungen datalagring av folks telefonsamtaler, SMSer og e-poster i ett år for alle teleoperatører.

Store kostnader.

Lagring av alle våre kunders bruk av tele- og Internett i ett år, vil i praksis innebære at vi må lagre hvilke telefonnummer en kunde ringer, hvem kunden sender e-post til og hvilke Internettsider kunden oppsøker. Den tyske telekomoperatøren Deutsche Telekom har utført analyser som viser at et slikt pålegg vil koste milliardbeløp for hver store operatør. I tillegg vil dette i praksis utgjøre en risiko for mistenkeliggjøring av alle innbyggere. Når selskaper blir pålagt store kostnader, vil dette prisjusteres mot kundene, og på den måten vil forbrukerne selv måtte betale for sin egen overvåkning. Politiet har allerede adgang til en midlertidig sikring av elektronisk lagrede data for mistenkelige personer. I februar vedtok Stortinget en konvensjon fra Europarådet, som gir adgang til en midlertidig sikring av data som antas å ha betydning som bevis i en straffesak.Med alle ulempene en utvidet datalagring innebærer for hele befolkningen, i forhold til både kostnader og personvern, etterlyser vi en nærmere analyse og vurdering av effekten av en slik omfattende datalagring på terrorbekjempelse.

Faresignal.

Som privatperson gjør jeg meg også tanker om hvorvidt det er et slikt overvåkingssamfunn vi ønsker? Det er grunn til bekymring hvis kampen mot terror skal tilsidesette sentrale demokratiske prinsipper som vår sterke personverntradisjon.Vi har stadig debatter internt i Telenor om hvilken rolle vi skal ha overfor våre kunder versus det samfunnsansvaret som hviler på oss. Etter interne runder valgte vi i fjor høst å inngå et samarbeid med Nye Kripos om å etablere et filter som sperrer Internettsider som viser utnyttelse og overgrep mot barn. Først og fremst for å beskytte barna, men også for å forebygge denne kyniske kriminelle aktiviteten. På lik linje mener jeg at det er viktig at våre politikere spesielt, og opinionen generelt, tar en prinsipiell debatt om tiltak som skal iverksettes mot terrorismen - samtidig som grunnleggende borgerrettigheter ivaretas. Er det nødvendig med en sterkere inngripen i hele befolkningens privatsfære? Telenor er en pådriver for teknologiutviklingen i samfunnet. Vi er stolte av at Norge er et av de fremste land i verden når det gjelder å ta i bruk nye teknologiske løsninger. Men, dette innebærer også at vi etterlater store mengder elektroniske spor som kan overvåkes. Spørsmålet er om folk flest forstår hvor tilgjengelig lagret informasjon vil være i fremtiden. Og er det virkelig ønskelig, for ikke å si nødvendig, å føre et detaljert regnskap over alle?

Lite engasjement.

Aftenposten har i sommer forsøkt å skape og bidra til en debatt om terrorbekjempelse versus siviliserte samfunns grunnleggende verdier og borgerrettigheter. Avisen har gjentatte ganger uttrykt bekymring over at vi har et samfunnsklima hvor mange politikere er ukritiske til å godta et kraftig redusert personvern. 26. juli presenterte Aftenposten en undersøkelse som viser at over halvparten av den norske befolkningen mener at det er viktigere å verne om menneskerettighetene enn å bekjempe terror. Det er dessverre tynt med norske politikere som har engasjert seg i debatten og som har gitt klare signaler mot raske løsninger, som "storebror ser deg"-tiltak. Et unntak er Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen, som påpeker at vi har fått en situasjon der politikere, etter dramatiske terrorhandlinger, er mer opptatt av å vise handlekraft enn av hvilke verdier som egentlig er truet.Telenor har tillit til Politiets sikkerhetstjeneste og justisministerens arbeid med å skape et trygt samfunn for alle, og vi er glade for at de, selv i slike ekstreme situasjoner, ikke bidrar til å skape økt frykt i befolkningen. Vi håper at norske politikere besinner seg, og ikke kaster seg på EU-terrorbølgen som krever raske løsninger på komplekse problemstillinger. Det er mange krefter blant medlemslandene og internt mellom landene som er motstandere av et slik forslag. Det er i slike saker vi må ta en grundig prinsipiell debatt også i Norge. Og politikerne må komme på banen. Det krever mot å velge åpenhet.