Bevaring og byutvikling i Oslo

Kommunedelplan. Forslag til ny kommunedelplan for sentrum av Oslo er ute til høring med uttalefrist 20. januar. Planen er konsentrert om temaene byutvikling og bevaring, og har som målsetning å legge premissene for utviklingen i de sentrale delene av Oslo de neste 15 årene. Riving av én brun kafé eller utbygging av et lite jorde vekker erfaringsmessig stort engasjement. Det bør også denne planen gjøre som omfatter håndfuller med gamle kafeer og mange mål med ubebygde tomter.

Kulturminner.

Oslo sentrum har landets største konsentrasjon av kulturminner. Det er en utfordring å ta vare på historiske bystrukturer og bygninger som en miljøressurs og en kilde til opplevelse. Utfordringen fremover er å utvikle den eksisterende bebyggelsen for å fylle nye funksjoner og behov, samtidig som man velger hvor det er rom for nybygging. Byantikvaren stiller seg bak hovedgrepene i planforslaget, men vil også argumentere for justeringer og omprioriteringer som vil gjøre planen enda bedre i forhold til målsetningene om en god balanse mellom utvikling og bevaring.For å oppnå gode rammer for bevaring av de viktigste historiske elementene i Oslo inneholder planen følgende grep: Bestemmelser som sikrer at utviklingen i stor grad skjer på kulturminnenes premisser i 14 spesielt sårbare konsolideringsområder, historiske kjerneområder og Kvadraturen. Opprettholdelse av alle eksisterende bevaringsreguleringer. Båndlegging av fire større områder for omregulering til bevaring i løpet av en fireårsperiode: Frogner, Majorstuen, Bislett-St. Hanshaugen- Iladalen, Grünerløkka. Styrking av Byantikvarens Gule liste i områder med stor konsentrasjon av bevaringsobjekter. Riving eller tiltak i disse områdene som i vesentlig grad svekker kulturminneverdiene vil normalt utløse reguleringssak. Generelle bestemmelser som krever hensyn til eksisterende gate-, byroms- og bebyggelsesstruktur.

Bevaring av enkeltbygninger.

Byantikvarens Gule liste er et nødvendig supplement til planen. Planforslaget styrker Gul liste gjennom å formalisere den i områdene med høyest verneverdi. Derimot får ikke Gul liste noen tilsvarende funksjon i områdene med lavere verneverdi. Dette utgjør 62 prosent av planområdet og inneholder ca. 700 eiendommer med bevaringsverdi. Vi bør unngå uklarheter om verdien av enkeltbygg som Galleri Albin Upp, Odd Fellow-bygningen, samt 1800-talls murgårder og deler av småhusmiljøet på Kampen.

Byggehøyder.

Byantikvaren mener at den historiske byen har en skala som bør opprettholdes og at fornying og utvikling bør skje innenfor denne. Oslo er arkitektonisk sammensatt, men både bygninger og gatebredde er gjennomgående av små dimensjoner. Det gir en menneskelig skala som gjør byen god å ferdes i. Om høydene økes i denne strukturen, vil intimiteten bli svekket uten at man vinner kvaliteter knyttet til det storslagne.

Uheldige konsekvenser.

Gjennomgående åpner planen etter Byantikvarens vurdering for store byggehøyder. Det har to uheldige konsekvenser: Indirekte fører det til et stort press på den eksisterende bebyggelsen - man vil rive for å bygge høyere, og mer direkte fører det til at den indre byens karakter og skala vil endres. Muligheten for økt utnyttelse vil føre til større konflikt rundt bevaring av bygninger fordi "reduksjonen i gevinstpotensial" blir stor. Det kan også føre til økt spekulasjon i forfall. Høydene i planen må derfor gjennomgående reduseres i tråd med føringene fra bystyrebehandlingen av høyhusplanen i august 2005.