Godt utgangspunkt. Er bibliotekmeldingen en uforpliktende flopp, slik mange hevder? Jeg synes ikke det. Først og fremst er meldingen et godt utgangspunkt for å diskutere bibliotekpolitikk og bibliotekenes rolle i det flerkulturelle og digitale samfunnet. Den muligheten må gripes – ikke avvises.
Meldingen slår fast at bibliotektilbudet skal være nært og tilgjengelig. Det skal være minst ett fysisk bibliotek i hver kommune. Den signaliserer dermed at nedleggingsbølgen er over; diskusjonstemaet fremover er ikke fusjoner og konsolideringer, men hvilke grep som kan sikre et faglig forsvarlig bibliotektilbud uavhengig av bosted. Problemet til mange av bibliotekene i de minste kommunene er at de faller igjennom som kommunale hovedbibliotek. Derimot kan de være utmerkede utlånsstasjoner eller filialer i en regional struktur.
Fornuftig grep.
Meldingen binder seg ikke opp til én løsning her, slik ABM-utredningen Bibliotekreform 2014 gjorde med sitt forslag om konsoliderte bibliotek med minst fem heltidsansatte. I stedet åpner man opp for diskusjon og utprøving av ulike modeller. Det er et fornuftig grep som gjør at meldingen kan initiere politisk utvikling og løse opp dødballsituasjoner.
Hvordan kan alle, uansett hvor de bor i landet, sikres tilgang til bibliotekfaglig kompetanse? Her står vi overfor et tilsynelatende uløselig dilemma. Førstelinjetilbudet, også med hensyn til faglig veiledningskompetanse, skal være nær brukerne. Samtidig er det faktisk slik at mange kommuner er for små til å kunne tilby en hel stilling i biblioteket. Hvordan kan dette løses? Også her inviterer meldingen til debatt og også her kan regionale løsninger være et virkemiddel.
Arkiv.
Jeg har ett forslag: En person med grunnutdanning med bibliotekfaglig utdannelse har ikke kompetanse som bare er knyttet til bibliotek. Vedkommende har landets beste arkivutdannelse samtidig som organisering og publisering av innhold på nettet er en del av kjernekompetansen. Alle kommuner har arkiv og alle kommuner har nettjenester. Kommunalt bibliotek pluss kommunalt arkiv pluss kommunalt nettsted er lik hele bibliotekfaglige stillinger også i de minste kommunene. Denne åpenbare muligheten bør bibliotekorganisasjonene gripe fatt i.
Fysisk møteplass.
Meldingen er klar på betydningen av bibliotekets rolle som en fysisk møteplass. Med utgangspunkt i fysiske og virtuelle samlinger av dokumenter er bibliotekets oppgave å stimulere til sosiale prosesser knyttet til litteraturopplevelser, læring og demokratisk deltagelse. Digitaliseringen reduserer ikke denne rollen. Det er heller omvendt. Når biblioteklokaler i mindre grad enn før må organiseres med utgangspunkt i de fysiske samlingenes behov, kan bibliotekarene konsentrere seg om det som er kjerneoppgaven: Å være en møteplass for læring, kulturopplevelse og demokrati.
Videre rom.
Meldingen har et komplekst bibliotekbegrep. Den beskriver godt hvordan bibliotek samtidig er læringsarenaer, arenaer for opplevelse og arenaer for sosial interaksjon. Det er denne kompleksiteten som gir bibliotekene – alle bibliotek – deres særlige kvalitet. Den forrige bibliotekmeldingen fra 1999-2000 låste bibliotekene inne i et trangt rom med sitt bilde av biblioteket som en «hukommelsesinstitusjon» Begrepet om en kunnskapsallmenning som bibliotekene skal forvalte og tilgjengeliggjøre gir også et langt videre rom for å tenke bibliotekpolitikk enn begrepet hukommelsesinstitusjon.
Ikke gratis.
Slik kan meldingen bidra til å låse opp det trange rommet som den forrige stortingsmeldingen lukket bibliotekene inne i. Den åpningen må ikke avvises, den må gripes og utvikles. Og så må vi naturligvis si: Kjære Trond Giske: Alt dette får du ikke gratis. Du får ikke bibliotek som kan fungere som arenaer for læring, kulturopplevelse og demokrati, som kan være sentrale aktører i forvaltningen og tilgjengeliggjøringen av kunnskapsallmenningen og som kan formidle informasjonskompetanse uten et ressursmessig løft.
Kommentarer