I et innlegg 19. april kritiserer Rune Jansen Hagen og Jørn Rattsø en ukesluttartikkel jeg skrev 13. april. De ledet et offentlig utvalg som foreslo å gi mer bistand i budsjettstøtte og mindre gjennom frivillige organisasjoner.
AV:
av
kjetil
storesletten,
professor
i
økonomi,
universitetet
i
oslo
Jeg skrev at dette er en dum idé fordi de frivillige organisasjonene driver kostnadseffektiv bistand, sammenlignet med direkte budsjettstøtte og multilaterale organisasjoner som FN.
Nordmenn ute.
Jansen Hagen og Rattsø forkaster min påstand med argumentet at "Det koster raskt 1-2 millioner kroner i året å ha en norsk bistandsarbeider i et fattig land." Enig! Men de burde vite at frivillige organisasjoner - i alle fall de store - har sluttet å sende nordmenn. I stedet samarbeider de med lokale partnere, noe som i seg selv bidrar til å styrke det sivile samfunn. Et eksempel: De største organisasjonene (Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Flyktningehjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna) har henholdsvis 4, 1, 16, 25 og 2 nordmenn ansatt i hele Afrika.De skriver at prosjektenes tid er forbi. Jeg er også enig i at tradisjonelle prosjekt rettet mot f.eks. vei og jordbruk har sett sine beste dager. Men det er likevel behov for prosjekter rettet mot f.eks. fred, korrupsjon, helse og menneskerettigheter i mange, mange år fremover!
Frivillige.
La oss si at Norge ønsker et informasjonsprogram om AIDS i Malawi. Jeg fastholder at det er en god idé å gjøre dette gjennom frivillige organisasjoner, bl.a. basert på Reinikka og Svenssons rapport om kostnadseffektiviteten på tvers av organisasjoner (se min artikkel). Hvis det finnes vitenskapelige arbeider som viser det motsatte, skifter jeg gjerne syn.Jeg viste til at ufattelige 87 % av det offentlige skolebudsjettet i Uganda forsvant i korrupsjon i perioden 1991-95 (Reinikka og Svensson, 2004). Jeg ser at Jansen Hagen og Rattsø overhodet ikke tar opp denne alvorlige implisitte kritikken mot direkte budsjettstøtte.
Pose og sekk.
Men de har ett mål jeg er enig i: Bistand må stimulere til "godt styresett". Nettopp derfor må vi gi både i pose og sekk: Både direkte samarbeid med regjeringer og bistand gjennom organisasjoner.I motsetning til budsjettstøtte, kan frivillige organisasjoner (1) stimulere det sivile samfunn til å presse på for godt styresett, og (2) utføre prosjekter vi ønsker, men som myndighetene er lunkne til (f.eks. kvinners rettigheter).
Kommentarer