Oljefondets størrelse er allerede 150 prosent av bruttonasjonalproduktet, og det er voksende.
Under handlingsregelen på 4 prosent kommer så mye som 15 prosent av statens pengebruk fra Oljefondet. Derfor er avkastningen på Oljefondets investeringer og den endelige størrelsen på fondet trolig viktigere for Norges økonomi enn noen annen enkelt politisk sak.
Grønn økonomi
Likevel er det liten etterprøving av kvaliteten på Oljefondets investeringsstrategi. Dette er problematisk. Oljefondets tilnærming har i dag store svakheter.
Statssekretær Hilde Singsaas (Ap) har rett når hun i Aftenposten 14. august sier at Oljefondets strategi bør være basert på kunnskap. Min rapport sørger for nettopp et slikt analytisk grunnlag som er nødvendig for å bedre den nåværende investeringsstrategien.
Hun er enig i at det er gode finansielle grunner for at Oljefondet bør investere mer i grønn økonomi og i utviklingsland. Men den gradvise tilpasningen som hun legger opp til er for lite og for sent. De viktigste anbefalingene i rapporten min blir heller ikke behandlet.
Olje og gass
Singsaas hevder at Oljefondets totale eksponering i olje og gass er på 6 prosent, men jeg viser at den er over 50 prosent. Hvordan henger dette sammen? Det som virkelig betyr noe for Norge er den endelige størrelsen på Oljefondet når oljeinntektene tar slutt. Dette er avhengig av hvor mye olje og gass Norge kan selge og til hvilken pris.
Med dagens fremskrivninger er Oljefondet anslått å være på rundt 1500 milliarder dollar (ca. 9000 mrd. kr) i 2025, dobbelt så stort som dagens verdi på 750 milliarder dollar (ca. 4500 mrd. kr). Dersom tiltak for å håndtere klimaendringer øker prisen på utslipp eller begrenser utslippsmengden, som er sannsynlig, kommer dette beløpet til å bli mye mindre.
Dumdristig
Derfor er over halvparten av en forventet endelig sluttverdi av Oljefondet – ikke bare 6 prosent – utsatt for fall i oljeprisen eller økte utslippspriser. Dette er grunnen til at enhver investering i olje og kull, som øker dette enda mer, er dumdristig. Og derfor mener jeg at Oljefondet må selge alle karbontunge aksjer.
Men mitt viktigste poeng er at fondet må foreta store grønne investeringer. Disse investeringene vil øke i pris og lønnsomhet når det blir satt i verk tiltak for å håndtere klimaendringer og redusere risikoen for at Oljefondets sluttverdi blir mye mindre enn det vi venter i dag.
Fremvoksende markeder
Singsaas sier at Oljefondet øker investeringene i utviklingsland fra 6 prosent til 10 prosent, Imidlertid er disse landenes andel av verdens bruttonasjonalproduktet allerede 50 prosent, og den øker.
Å bortforklare lave investeringer i raskt fremvoksende økonomier med å hevde at deres aksjemarkeder er lite utviklet, tar ikke hensyn til andre attraktive investeringsmuligheter som det vrimler av. At Oljefondet aldri vil være i stand til å gi en avkastning på det forventede 4 prosent uten slike investeringer, blir også oversett.
Singsaas rettferdiggjør overeksponeringen i sklerotiske OECD-land med Oljefondets beslutning om bare å investere i likvide aksje— og obligasjonsmarkeder. Dette er den største feilen ved dagens tilnærmingsmåte.
Vekstaksjer
Å investere i (private) vekstaksjer hvor aksjemarkedene er lite utviklet og i illikvid infrastruktur er nettopp hva andre langsiktige investorer, som Singapores statlige investeringsfond, gjør med god fortjeneste. Etikkrådet (et regjeringsoppnevnt strategisk råd) ba Oljefondet om å gjøre det samme, men ble overstyrt av departementet.
I motsetning til hva Singsaas sier, er Oljefondets nåværende strategi alt annet enn robust. Den garanterer en liten avkastning, men tar uakseptabel klimarelatert risiko og binder Norges fremtid til de problemfylte, gjeldstyngede og aldrende OECD-landene.
Norske innbyggere fortjener bedre, og må kreve endringer i hvordan fondet forvaltes. Hva er et bedre tidspunkt enn å gjøre det nå?