Når ikke frem. Med henvisning til en kronikk i Aftenposten 19. august der tre kvinner – med utgangspunkt i egne erfaringer – roper et varsku om at varslervernet er i fare, skriver advokat Thorgeir Hole 17. september et innlegg der han kollektivt karakteriserer disse tre, og svært mange andre varslere som ikke når frem i rettsapparatet, som «typisk konfliktskapende, kverulerende, urimelig krevende og utmattende for personalet rundt seg».
Godt eksempel.
At slike mennesker finnes i de fleste arbeidsmiljøer, er et uomtvistelig faktum. Men like sikkert er det at de sjelden har struktur nok på seg til formelt å varsle om forhold de reagerer på. Tilfellet Julija P. Lande er et godt eksempel på en som hadde – og har – slik orden på livet sitt, et tilfelle jeg kjenner godt fordi jeg hadde gleden av å være «ghostwriter» på boken hennes Spurven og hauken. Hennes varslerhistorie følger en klassisk utviklingsrekke:
* Som verneombud (valgt av sine kolleger fordi hun var et engasjert, integrert og pålitelig menneske) ble hun oppsøkt av en langtidssykmeldt arbeidskamerat som hevdet at problemene hennes skyldtes bedriftens ledelse.
* Lande oppsøkte nærmeste over- ordnede og formidlet klagen.
* Ledelsen tok dette ille opp og satte i gang en hetskampanje mot Lande i form av bakvaskelse, isolering og latterliggjøring.
* Under dette presset begynte Lande å trekke seg tilbake og bli mindre sosial enn det som var naturlig for henne.
* Klageren ble også satt under press og trakk klagen tilbake. Av frykt for å bli oppsagt? Resultat: Lande ble sittende med svarteper.
* Eskalering av trakassering fulgte i form av fysisk omplassering til arbeidssteder som var maksimalt upraktisk i forhold til bosted, degradering av arbeidsoppgaver, ryktespredning og falske referanser.
* Lande ble sykmeldt. Innkalt til diverse møter hos arbeidsgiver i sykmeldingsperioden.
* Oppsigelse.
* Rettssak – som hun tapte!
* Status pr. i dag: Julija P. Lande er økonomisk ruinert og med de facto varig yrkesforbud.
Mistenkeliggjort.
Jeg sitter for tiden med et stort materiale om varslere av Landes kategori, og jeg finner det dypt krenkende på disse menneskenes vegne at de kollektivt blir mistenkeliggjort for å misbruke § 2-5 «Vern mot gjengjeldelse ved varsling» i arbeidsmiljøloven. Min erfaring er at varslere ikke er spesielt kverulantiske (unntak finnes nok), men at de skiller seg fra oss andre ved honnørord som høy etisk standard, sans for skikkelighet og ryddighet i arbeidsforhold, omsorg for kolleger og eventuelt klienter – og utholdenhet.
I stedet for å hetse dem, bør vi være takknemlig for at noen påtar seg belastninger på vegne av oss alle.
Kommentarer