MANGE VET IKKE egentlig hvor god banken er. Det er mange «som ikke har forstått hva de har kjøpt», og det fins også bankansatte som er i villrede om hva de har solgt. Og dessverre er det ofte de kundene som har mest grunn til bekymring over sin egen situasjon, som venter lengst med å søke hjelp, sa Kristin Halvorsen i debatten som Aftenposten arrangerte på Litteraturhuset 17. november.

Finansministeren vil derfor gjerne hjelpe oss. For at vi skal greie å orientere oss og sjekke kvaliteten på bankene, har hun etablert Finansportalen. Det er en internettportal, opprettet etter initiativ fra Finansdepartementet, der vi kan lese om bank, sparing og forsikring. Vi blir forklart hva ulike ord og begreper betyr, vi kan sjekke priser og kvalitet, og vi får vite hvilke banker som gjør det godt, for eksempel når det gjelder lån og sparing. På den måten kan vi orientere oss lettere, stille krav til vår egen bank, eller skifte bank, dersom forholdene ikke blir bedre.

Finansministeren har klokkertro på åpenhet om kvalitet og resultater. Hun mener at alle bør få tilgang til informasjon. Hun ønsker at vi skal bruke forbrukermakten vår, stille krav til banken og eventuelt bytte bank. Vi har jo fritt bankvalg. Hun tror at bankene blir bedre, hvis det er åpenhet, og hvis vi stiller krav til dem.

Jeg syns det er mye fornuft i det Kristin Halvorsen sier. Derfor er det merkelig at hun har det helt motsatte syn når det gjelder skoler. Da tror hun ikke på åpenhet. Hun ønsker ikke åpenhet om resultater, hun syns ikke vi bør stille krav til skolene basert på informasjon om kvaliteten på andre skoler, og hun er helt mot at vi skal kunne bytte skole.

Skifte skole.

I forrige stortingsperiode ble Skoleporten åpnet. Det er en internettportal, opprettet etter initiativ fra Kunnskapsdepartementet, der alle kunne lese om landets grunnskoler og videregående skoler. Der ble vi forklart hva ulike ord og begreper betyr, vi kunne sjekke kvaliteten, og vi kunne få vite hvilke skoler som gjorde det godt, for eksempel når det gjaldt lesing og matematikk. På den måten kunne vi orientere oss lettere, stille krav til vår egen skole, eller skifte skole, dersom forholdene ikke ble bedre. Men det var en portal som SV ikke likte.

Siden regjeringsskiftet i 2005 har Skoleporten stort sett ligget brakk. Når den nå ble åpnet igjen, var det uten informasjon om den enkelte skole. Vi er altså i en situasjon der mange elever og foreldre ikke forstår hva de får, og hvor også lærerne selv kan være i villrede om hvilket tilbud de gir. Og dessverre er det ofte de elever og foreldre som har mest grunn til bekymring over sin egen situasjon, som venter lengst med å søke hjelp.

Personlig har jeg klokkertro på åpenhet og mener det er enda mer nødvendig når vi ikke har et vanlig marked. Det må være åpenhet om kvalitet og resultater, også i skolen. Alle bør få tilgang på informasjon, og vi bør bruke borgermakten vår, stille krav til skolene og eventuelt bytte skole. Derfor bør vi også ha fritt skolevalg. Jeg tror nemlig at skolene blir bedre, hvis det er åpenhet, og hvis vi stiller krav til dem.