Psykisk helse. Rådet for psykisk helse, ved dets generalsekretær Sunniva Ørstavik, oppsummerte på Verdensdagen for psykisk helse, at det er "Tid for bråk"; på tross av ti år med opptrappingsplan.
Det kan godt hende det fortsatt skal bråkes. Men jeg oppfordrer til at vi eventuelt bråker sammen, og at vi begynner å bråke om det som er bra. Dessverre er det slik at den største grunnen til at folk ikke får hjelp for sine psykiske plager, ikke er at hjelp ikke finnes, men at folk ikke oppsøker hjelp, fordi de tror den ikke finnes. Den største grunnen til at folk med psykisk lidelse ikke får jobb, er ikke at de ikke kan jobbe, men at arbeidsgivere diskriminerer ved ansettelse og tror at mennesker med psykiske lidelser er noen som ikke er blitt friske. Vanlige folk er redd for mennesker med psykiske lidelser fordi de stadig leser om at de ikke får hjelp, og tror de er farlige.
Opprettholder stigmatisering.
Jeg synes Rådet for psykisk helse ved sin generalsekretær mer bidrar til å opprettholde stigmatiserende holdninger om mennesker med psykiske lidelser enn det motsatte i sitt innlegg på Verdensdagen. Hun generaliserer at det ikke finnes god hjelp og hun generaliserer at leger og psykologer fortsatt ikke hører på pasientene.Begge deler mener jeg er unyansert fremstilt, og lite i tråd med rådets oppgave som en humanitær organisasjon som skal arbeide for å fremme psykiatrisk forskning, opplysning og økt kunnskap om psykisk helse.
900 000 konsultasjoner.
Jeg er også fullt klar over at det generalsekretæren skriver om, dessverre beskriver manges erfaring med psykiatrien fortsatt. Helsetilsynets rapport beskriver også dette, men også mye annet. Fra Samdatas nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten for 2006 var det ansatt 3500 psykiatere, leger og psykologer, 9400 andre fagpersoner med høyskoleutdannelse, og i tillegg 7200 annet personell i voksen psykiatrien. Og det var mer enn 900 000 konsultasjoner ved de psykiatriske poliklinikkene i 2006.Er alt bak disse tallene elendighet slik rådet fremstiller det? De dårlige eksemplene har vi nok av, og de lever i vår bevissthet hver dag. Kanskje til tider så mye at det lammer psykiatrien mer enn det utvikler. Det hjelper ikke å bråke, hvis ikke vi får til forandring.
Kommentarer