Bryt mønsteret!
Nordisk forsvarssamarbeid kan ikke skapes uten en storstilt samling av nordisk forsvarsindustri, med gjensidige oppkjøp over grensene.
AV: forsvarsanalytiker
Egnet for gransking. En gang på 1990-tallet mente forsvarsministeren at nordisk samarbeid om kjøp av materiell burde gi store innsparinger. Ideen tok ikke av før planen om felles helikopterkjøp dukket opp, men her gikk danskene snart ut fordi det valgte NH90-helikoptret var for lite. Finnene ville også ut, men det store konsernet EADS, som kontrollerer NH90-produsenten, kjøpte 26,8 prosent i Finlands største forsvarsindustri Patria, og fikk finnene med gjennom gode industrikontrakter. Svensk flyindustri fikk også store kontrakter. Norge sved av to milliarder mer enn nødvendig, mest fordi NH90 er verdens uten sammenligning dyreste i kystvaktrollen, og vi fikk knapt noen kontrakter.
Saken kunne være egnet for gransking, men statsråden med ideen het Jørgen Kosmo og er i dag riksrevisor. Norge er et lite land.
Rettssaker.
I fregattsaken avviste vi briter og tyskere, og valgte Lockheed Martins 1980-tallsteknologi. Tyskerne hadde lovet at hvis vi valgte deres fregatt, skulle de kjøpe Kongsbergs nye sjømålsmissil Naval Strike Missile (NSM). Da tyskerne var ute, uttalte Kongsberg at man hadde godt håp om at de likevel ville velge NSM. De valgte svenske Saab Robot 15Mk3. Kongsberg ville ha rettssak i Tyskland men ble ikke tatt alvorlig. Så konkurrerte Saab og Kongsberg om å levere sjømålsmissiler til polske korvetter. Saab vant. Så skulle Polen ha sjømålsmissiler til kystforsvaret. Nå var det Kongsberg som vant. Saab vil ha rettssak.
Samarbeid?
Slike ting, også rettssaker, er vanlig internasjonalt, men der kalles det konkurranse. Finske Patria leverer Sisu panservogner til Norge. Britiskeide BAE Systems-Hägglunds i Sverige har et prosjekt som kan konkurrere, men tross britisk eierskap har de ikke klart å komme inn i britenes panservognprogram. Skal de kompensere for dette i Norden blir det i konkurranse med Patria. For tjeneste i Afghanistan har Danmark, Sverige og Norge nylig anskaffet pansrede feltvogner (store jeeper), tre forskjellige typer hvorav ingen er produsert i Norden. Og dette er bare noen få eksempler.
Bryte mønsteret.
Mønsteret kan ikke brytes uten en storstilt samling av nordisk forsvarsindustri, med gjensidige oppkjøp over grensene. Noe Thorvald Stoltenberg ikke har foreslått. Men først når dette er godt i gang, kan Norden påbegynne en langsiktig koordinering med de innsparinger som er livsviktige hvis disse små landene skal klare å finansiere sine forsvar i fremtiden.
Kampflyet JSF vil ikke bare koste Norge rundt 100 milliarder mer enn Gripen over levetiden. Hadde vi valgt Gripen, hadde svenskenes storstilte industriplan blitt fundament for sivilmilitær satsing på forskning og industri og gitt essensielle gevinster som nå vil utebli.
Savner kompetanse.
Saab konkurrerer med Gripen i Brasil, Sveits og India. Alle tre har avanserte flyindustrier, om enn ikke på Saabs nivå. De har følgelig flyteknologisk kompetanse Norge helt savner. Allikevel holder de tre landene meget tett kontakt med Saab, mens vi holdt tett kontakt med Lockheed Martin, frøs ut Eurofighter og foretok analyser uten å hente inn data fra svenskene på nettopp de felter der svenskene er oss helt overlegne.
Sveits har kjørt de konkurrerende flyene gjennom tester under sveitsiske forhold, i tett samarbeid med produsenter og flyvåpner. India, som har et meget avansert jagerflyvåpen som på øvelse har banket amerikanerne, skal nå teste konkurrentene under ekstreme forhold i Himalaya, Rajastans ørken og i tropiske Sør-India. Mens vi, som har Gripen noen minutters flytid unna, satt med tungen i munnviken med våre teoretiske modeller og holdt svenskene utenfor.
Ingen troverdighet.
Den norske kampflyanalysen har ingen troverdighet internasjonalt. Den har allikevel skadet Sverige, fordi et valg av Gripen ville ha gitt en bredere hjemmebasis som hadde styrket Indias, Sveits’ og Brasils tro på at flyet vil være operativt og moderne minst til 2050. Men hvis Gripen vinner i spesielt India, og også Brasil, vil den svenske industri- og forskningsstrategien vi forkastet, bli rettet inn mot disse store markedene, og det nordiske samarbeidet bli tilsvarende begrenset.
Det kan bli en parentes.
Les også
Siste fra seksjon
-
Hva Skrik betød for meg
25 mai 2012 21:58


Kommentarer