Bygdefolk er ikke klimasyndere

Statistisk sentralbyrås (SSB) kommunevise oppgaver over klimagassutslipp, som Aftenposten benytter til støtte for professorenes meninger, forteller i realiteten intet om hvor mye folk i ulike kommuner belaster miljøet gjennom sin livsstil. Det er ikke bare slik at det meste av industrien og nesten alt jordbruket i Norge i dag finnes i distriktskommuner. Det er også slik at det meste av veinettet finnes der. Når folk fra Oslo kjører til Trondheim eller omvendt, fordeler SSB utslippene fra bilene deres på alle bygdekommunene som E6 passerer igjennom. På samme måte med lastebiltrafikken. Vi kommer realitetene litt nærmere ved å se på reisevaneundersøkelser. Det er riktig at de menneskene som bor i sentrum av store byer kjører mindre enn andre. Men alle kan ikke bo i sentrum. Ifølge Transportøkonomisk institutts siste reisevaneundersøkelse, er det folk i Oslos omegnskommuner som reiser lengst hver dag av alle i Norge (43 km). De som bor i småbyer nøyer seg med 36 km pr. dag, og de som bor i helt spredtbygde strøk med 40. Andelen av reisene som skjer med bil er så godt som identisk i alle disse gruppene (71-73 %). I selve Oslo kommune er bilbruken mindre: man reiser bare 30 km pr. dag, og bare 43 % av reisene foregår med bil. Men folk i Oslo tar sitt monn igjen gjennom flyreiser. De gjorde i 2005 gjennomsnittlig fire ganger så mange flyreiser til og fra utlandet som folk i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag eller Finnmark. Forskerne Ingrid Norland og Erling Holden gjorde i 2004 en undersøkelse av energibruken hos folk i åtte nabolag i Oslo og Bærum. De oppdaget at den varierte svært lite mellom tettbygde områder som Grünerløkka og villastrøk som Rykkinn. Folk med eget hus og hage i ytre vest og Bærum kjørte mer bil til daglig og brukte mer energi på å varme opp sine store hus. Men folk på Grünerløkka og Vålerenga tok det igjen ved å gjøre langt flere feriereiser med fly. Bygdene har ellers åpenbare fortrinn i form av tilgang på kortreist mat og kortreist fornybar energi. Vil man løse klimaproblemet, er større sentralisering neppe den mest geniale strategien.