Bygdøy er den beste løsningen

Jeg er ikke sikker på at jeg har fått med meg alt som er sagt, men jeg gjør her et forsøk på å få debatten inn i et konstruktivt spor.Jeg har registrert fire ulike standpunkter:1. Skipene må forbli på Bygdøy fordi de ikke tåler flytting (prof. em. A.E. Christensen).2. Skipene må forbli på Bygdøy fordi de utgjør en verneverdig helhet sammen med museumsbygget (Riksantikvaren).3. Skipene bør og kan flyttes til et nytt museum i Bjørvika (Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo).4. Oseberg- og Gokstadskipet bør flyttes tilbake til Vestfold (fylkesordføreren i Vestfold).Det er gode argumenter for alle forslagene, og jeg begynner bakfra.

Til Vestfold.

Vikingskipene tilbake til Vestfold: Det er i god overensstemmelse med moderne kulturhistorisk tenkning og vernefilosofi at skipene om mulig tilbakeføres til det kulturlandskapet de er hentet fra. På den måten kan de, sammen med andre kulturminner, skape en helhet som hjelper oss til å forstå det forunderlige samfunnet som skapte og brukte skipene. Forholdene ligger særlig godt til rette fordi Vestfold har mange av Skandinavias mest interessante kulturminner fra vikingtid. Jeg har registrert at fylkeskommunen argumenterer ut fra den generelle internasjonale trenden med tilbakeføring av kulturarv, men vi er ikke blitt presentert for et gjennomtenkt opplegg.

Til Bjørvika.

Formidling av alle sider ved vikingtiden i Bjør-vika. Et nytt, stort og moderne kulturhistorisk museum i Bjørvika er formidlingsmessig en langt bedre kontekst for vikingskipene enn ensomheten på Bygdøy. Den konteksten som kan skapes i Bjørvika, er at skipene kan oppleves sammen med andre funn fra Østlandets fortid. I en utredning fra Universitetet i Oslo (2002) blir tanken om flytting av skipene grunngitt slik: "Norge mangler et museum som formidler alle sider ved vikingtiden, så langt de arkeologiske og skriftlige kildene kan gi svar. Vikingskipshuset inneholder de fremste bevarte representanter for vikingskipene, og et unikt gjenstandsmateriale. Men et samlet bilde av vikingtiden kan dette museet ikke gi innenfor sine nåværende rammer". Jeg kan ikke se at det nye museet vil kunne rå over ressurser til å skape et samlet bilde av østnorsk vikingtid, langt mindre norsk. Vikingtiden var et felles nordisk fenomen, og ambisjonen om det "norske" helhetsbildet fremtrer som anakronistisk og unødvendig nasjonalistisk.

På Bygdøy.

Fredning av det nasjonale museumslandskapet på Bygdøy: Sammenhengen mellom Arnebergs museumsbygning og skipene er så enestående at det ville være synd å la huset bli et tomt skall. En vegg av huset må ut, og da er det vel fare for at man velger å rive. Vikingskipshuset var ett ledd i et storslått prosjekt for å befeste norsk nasjonalitetsfølelse. Frammuseet, Kon-Tiki-museet, Sjøfartsmuseet og Folkemuseet er de andre søylene i dette prosjektet. Det er ikke bare Vikingskipshuset som er verdt å frede, det er hele museumslandskapet på Bygdøy. Det vil bli et varig minne om hvordan nasjonens kollektive selvfølelse ble utdypet, og våre etterfølgere kan ta stilling til dette prosjektet på en mye mer konkret basis enn det historiebøkene alene gir. En slik omfattende fredning vil også sette en slags parentes om den historieoppfatning som disse museene tilsammen insisterer på. I Riksantikvarens varsel om fredningssak er kun Arnebergs verk vektlagt.

Tryggest å bli.

Usikkerheten om skipenes flytting: Inntil det er dokumentert at risikoen for katastrofe er minimal, finner jeg at det er tryggest å la skipene bli der de er. Vi skal selvsagt ikke utelukke at det ikke kan finnes en teknisk løsning som gjør at flytting kan skje med akseptabel risiko og kostnad.Dette er spørsmål av så stor rekkevidde og interesse at det ikke bør avgjøres av Universitetet i Oslo alene. Derfor er det av stor betydning at Riksantikvaren og Vestfold fylkeskommune har kommet på arenaen. Men, deres løsninger må gjennomtenkes langt grundigere ut fra sine egne premisser og ikke nødvendigvis som mottrekk mot flytting til Bjørvika